IKT-Norge tar feil.
De to norske allmennkringkasterne, NRK og TV 2, ønsker gjennom dannelsen av selskapet Norges televisjon å være med i konkurransen i det raskt voksende multimediemarkedet, der Telenor, ViaSat/MTG og UPC i dag dominerer.
Initiativet vil skape økt konkurranse og ikke monopol. I tillegg bidrar initiativet forhåpentligvis til at allmennkringkasterne fortsatt blir vesentlige aktører i det nye markedet, og ikke alene drakraft for betal-TV som andre i kabel og satellitt råder over.
IKT-Norge har rett i at et digitalt bakkesendernett ikke løser bredbåndsproblematikken i Norge. Det er det heller ingen som har påstått. Et digitalt bakkesendernett er et viktig bidrag til digitaliseringen av TV-markedet og sikrer allmennkringkasterne en posisjon i konkurranse med Canal+, TV1000, TV3, m.fl. og operatørene Canal Digital, Viasat, UPC og Telenor Avidi.
NRK må gjennomføre teknologiskiftet i tråd med sitt oppdrag og på sine premisser. Det er ingen andre aktører i markedet som ivaretar NRKs interesser. Snarere er vi ønsket som innholdsleverandører for å bane vei for de ulike portaleiernes øvrige kommersielle interesser.
NRKs ambisjon i den digitale verden er å oppfylle vårt mål som allmennkringkaster - å gi et kvalitetstilbud til alle (både alle samfunnsgrupper og geografisk), på en enkel måte og til en rimelig pris. Det er i dette perspektiv at NRK, sammen med den andre allmennkringkasteren TV 2, ønsker å distribuere sitt tilbud også gjennom et digitalt bakkesendernett.
Vi er oppriktig skuffet over at IKT-bransjens organisasjon ikke ser verdien av en rask digitalisering av TV-distribusjon som også omfatter et bakkesendernett. En rask slukking av det analoge gjennom full utbygging av et digitalt bakkesendernett bidrar til en raskere digitalisering av Norge enn hva det tradisjonelle markedet gjør.
Det bidrar til økt konkurranse, ikke monopol, som IKT-Norge hevder. Det vil gi økt konkurranse mellom satellittmottak og bakkesendermottak, det første i stor grad bygget på betal-TV, det andre på reklame- eller lisensfinansiert TV.
For NRK er det to hensyn som veier tungt. Den digitalisering vi har vært vitne til i TV-markedet hittil, har hatt betal-TV som drivkraft. Det er ikke noen kontroversiell observasjon at bare 30-50 prosent av befolkningen er interessert i å knytte seg til betal-TV.
Hvis utviklingen fortsetter på samme premisser som nå, tar det lang tid før vi kan slå av det analoge sendernettet (I Storbritannia antydes det nå en gang etter 2010). Hvem tjener og hvem taper på det? De som tjener på det er de kanalene som bare distribueres digitalt, taperne er de som i lang tid må distribuere digitalt og analogt samtidig - det vil si NRK og TV 2.
Ikke bare vil en lang periode med parallell distribusjon påføre oss vesentlig større distribusjonskostnader enn konkurrentene. Vi vil også få problemer med å henge med i utviklingen av innhold som bare kan mottas på en digital plattform.
Telenor, gjennom Canal Digital og Avidi, UPC og Viasat har sterke posisjoner i operatørleddet for TV, og disse blir viktigere og viktigere. Her etableres en relasjon til seerne, til markedsføring og presentasjon av innhold, til den elektroniske programguiden og til styring av interaktivitet.
Ved å gå sammen om Norges Televisjon for å søke konsesjon til et digitalt bakkesendernett, vil TV 2 og NRK forsøke å sikre allmennkringkasterne en posisjon som operatør. Det gjør vi ikke for å skape noe monopol i dette leddet, snarere for å sikre konkurranse og å sikre allmennkringkasterne en posisjon i det digitale multimediemarkedet.
Vi ønsker ikke å overlate denne viktige delen av verdikjeden alene til Telenor, til amerikanskeide UPC eller det svenskeide Viasat. Disse tre operatørene har klare ambisjoner om å gå inn på vårt kjerneområde, kringkasting - produsere, sette sammen og tilby innhold. Vi tror det norske folk fortsatt vil være interessert i norsk innhold, forankret i norsk virkelighet og på norsk språk.
I forhold til Telenor, UPC og Viasat blir vi likevel små, de har alle ambisiøse internasjonale planer, vi har ansvar for å gi publikum i Norge et godt og rimelig tilbud. Det er det et digitalt bakkesendernett bl.a. dreier seg om.
Et digitalt bakkesendernett er også forskjellig fra kabel- og satellittdistribusjon. Det har riktignok mindre kapasitet enn de to andre, men det vil kunne ha et tilstrekkelig godt tilbud til å være attraktivt.
Et bakkesendernett betyr mobilt og portabelt mottak. Det er fremtidsrettet. Mye tyder på at det å motta TV og andre tjenester uten å være koplet til et kabeluttak eller en parabol vil være attraktivt.
Et digitalt bakkesendernett har dette perspektivet og vi har innhold som vi tror er interessant for nye typer mottakerutstyr. I tillegg er et bakkesendernett best egnet for regional oppdeling. Det er en forutsetning for distriktssendinger, og for annen lokal-TV.
Det hevdes at det skal bygges et nytt nett. Det er ikke helt korrekt. Det eksisterer et bakkesendernett med analoge sendere, master, bygninger, antenner, fremføringsveier, etc. Det er denne eksisterende infrastrukturen som skal digitaliseres.
Generalsekretær Hoff hevder at TV 2 og NRK setter milliarder over styr - han nevner 5-6 milliarder kroner. Her trengs åpenbart en opprydding. Et nett skal digitaliseres. Det har en kostnad for utbygger som dekkes gjennom utleie av nettet.
NRK og TV 2 har ikke tenkt å bygge dette.
Derimot har vi mottatt et tilbud fra det Telenor-eide Norkring, som driver det analoge sendernettet i dag. Vårt forhold til utbygger er altså å betale en årlig leie slik vi gjør for det analoge i dag. Vi vet at dette gir rimeligere distribusjon enn det vi har i dag i analoge sendekostnader.
For å få slått av det analoge nettet må vi være sikre på at ingen mister vårt TV-tilbud og i tillegg gjerne får et økt tilbud. For å gjøre det må alle ha en digital-TV-boks. Den har vi tenkt å gi til alle som trenger det, mot at de betaler en lav kortavgift per år for tilgang til plattformen.
Da vil vi kunne slå av det analoge nettet, bruke mer penger på å produsere og tilby det beste innholdet. Samtidig vil vi da ha etablert et fullstendig digitalisert TV-marked. Det kan skape grunnlag for et utvidet tjenestetilbud med stort volum og flest mulig tjenester til så mange som mulig.
Vår modell er også en markedsmodell, men den tar utgangspunkt i vår situasjon og vår relasjon til seerne. Vi kan godt se at aktører som ikke behøver å tenke på at alle, men bare dem som vil betale, har andre forretningsmodeller.
Vår modell må inneholde to elementer, rask slukking av det analoge nettet gjennom digital-TV-bokser til alle som trenger det, og at allmennkringkasterne etablerer seg i en operatørrolle
IKT-Norge viser til problemer med det digitale bakkesendernettet i Storbritannia, Sverige og Finland. Det er korrekt. Man har stolt på at markedet alene skulle løse problemene. Mye tyder på at SVT innser det problematiske i situasjonen og signalene fra Storbritannia går i samme retning. Problemet er at de allerede har startet bakkesendernett uten en forpliktende strategi for å slå av det analoge nettet. Den fellen har vi ikke tenkt å gå i.
Vi mener planen for det digitale bakkesendernettet tilfredstiller en viktig forutsetning som Stortinget har lagt, nemlig at aktørene selv må stå for etableringen. Vi kunne kanskje ønsket et sterkere statlig engasjement for å sikre at de allmenne forpliktelser blir ivaretatt.
Den plan vi nå legger frem er i tråd med ønsker Storting og Regjering har gitt uttrykk for og med forutsetninger som skulle være mulig å akseptere. Vi har tillit til at norske konkurransemyndigheter og EØS/EU støtter vår plan for økt konkurranse i TV-markedet.
NRK og TV 2 har forpliktelser i forhold til norske myndigheter som ingen andre kan ivareta. De oppfyller vi gjennom å gi tilbud til alle. Grunnlaget for å avgjøre om vi kan greie å påta oss oppgaven vil bli klargjort gjennom den forestående konsesjonsbehandlingen. I den vil vårt felles selskap, Norges televisjon, være vårt instrument.
Oppnår vi konsesjon på akseptable betingelser vil selskapet bli videreført for å tilby alle adgang til den digitale TV-verden.
