NRK: - Tekst-TV faller utenfor Kringkastingsloven

NRK påklager pålegget fra Statens Medieforvaltning om å avvikle ulovlige tekst-TV-reklame innen årskiftet. Statskringkasteren stiller spørsmål om tekst-TV, i likhet med Internett, kan oppfattes som kringkasting og lurer på hvor informasjonsvirksomhet egentlig slutter og reklamen begynner.

Statens Medieforvaltning fattet den 30. oktober et vedtak som påla NRK å avvikle ulovlige reklamesendinger på tekst-TV innen 1. januar 1999. Vedtaket var den siste og avgjørende i en rekke faktorer som fikk Arne Wam til å forlate sjefstolen i det kommersielle selskapet NRK Aktivum like etterpå.

Wam kalte vedtaket "avsindig" og sa til digi.no 4. november at "Det er helt meningsløst at en virksomhet som NRK har drevet med i 20 år plutselig skal stoppes."

Også tekst-TV-leverandøren, Media Total AS i Bergen, fortviler over avgjørelsen. Selskapet har ni ansatte under ledelse av eks-sjefen i Dagens TV (som i dag er konkurrenten Net 2 Interaktiv), svenske Camilla Andersson. Selskapets etablering og drift er basert på NRK som eneste kunde.

Paradoksalt nok er det nettopp Net 2 Interaktiv, som er eid av TV 2 og Aftenposten, som har fått Medieforvaltningen til å kikke nærmere på virksomheten som pågår på NRK2. Net 2 har i lengre tid hevdet at NRK selger ulovlig reklameplass og at de priser tjenestene så lavt at det er umulig for TV 2 å konkurrere.

"Selv om selskapenes produkter og tjenester ikke markedsføres direkte, må opplysningene på tekst-TV likevel regnes som en del av selskapenes samlede markedsføringsaktiviteter," skriver Medieforvaltningen i sitt brev til NRK. På den bakgrunn hevder forvaltningen at betalt informasjon på tekst-TV må regnes som reklame etter Kringkastingsloven og er dermed ulovlig.

NRK har lagt ut informasjon fra diverse offentlige instanser og selskap inkludert NSB, Forsvaret, Arbeidsdirektoratet, og Norsk Tipping og har siden vedtaket hardnakket hevdet at virksomheten bare er en naturlig videreføring av samfunnsinformasjon fra offentlige etater og myndigheter. Informasjonen inneholder ikke produktreklame, og prisen er satt etter selvkostprinsippet, hevder kringkasteren. 

Tirsdag havnet den formelle klagen på vedtaket hos Statens Medieforvaltning i Fredrikstad.

NRK påstår i brevet at vedtaket bygger på feil rettsanvendelse, "dvs. at den konkrete tekst-TV informasjonen ikke er i strid med kringkastingslovens bestemmelse". Er det riktig at tekst-TV i denne sammenheng kan omfattes av begrepet kringkasting i loven forstand? Er det riktig at informasjonsvirksomheten skal ansees som reklame ifølge loven?

Begge disse to sentrale spørsmålene har NRK besvart selv i en lang utredning av egne synspunkter i klagen til forvaltningen.

Både den markedsmessige og teknologiske utviklingen gjør at tekst-TVs rettslige karakter må vurderes på ny, skriver de i brevet, men erkjenner samtidig at de hittil har godtatt tolkningen til myndighetene om at tekst-TV er definert som kringkasting.

Dette skal hovedsakelig skyldes at det ikke før nå har blitt reist noen liknende problemstillinger for kringkasteren. Dessuten blir tekst-TV ikke nevnt eksplisitt i teksten i Kringkastingsloven (bare indirekte og vagt), og myndighetene har heller ikke behandlet mediet særskilt i forbindelse med forarbeidene til dagens Kringkastingslov. Dét til tross for at tjenesten har eksistert i mange år.

Noen av de viktigste ankepunktene fokuserer imidlertid på konvergensen i media og sammenlikningen med Internett. NRK har tolket Kulturdepartementet dit hen at formidling over Internett ikke er å betrakte som kringkasting (blant annet dokumentert i digi.no - se relatert artikkel i høyre margen).

Tekst-TV har en betydelig større parallell til Internett enn til fjernsyn. Mediet har de samme interaktive funksjonene der brukerne aktivt må søke informasjon. Demed kan man havne i den paradoksale situasjonen at tekst-TV på Internett, som NRK sender i dag, ikke betraktes som kringkasting, mens den identiske tekst-informasjonen er å betrakte som kringkasting når den formidles via TV-en.

NRK ser i glasskulen og spår at i den digitale fremtiden vil det være likegyldig for seeren/brukeren/leseren hvor kilden befinnner seg og hvilken teknikk eller distribusjon som benyttes. Han/hun vil få uansett få frem informasjonen på skjermen ved hjelp av en fjernkontroll.

Konvergensutviklingen har allerede ført til lange diskusjoner om radikale endringer i lovgivningen for kommunikasjon generelt i mange land. "Den rådende oppfatning synes å være at medielovgivningen for fremtiden bør knyttes til ulike former for innhold og ikke til distribusjonsmåter", skriver NRK i brevet.

Men NRK bruker også fire sider på å argumentere for hvorfor samfunnsinformasjonen på NRK2s tekst-TV ikke er å anse som markedsføring. Selskapet sier seg bevisst på at allmenn samfunnsinformasjon og reklame kan føre til grensetilfeller hvor det er vanskelig å definere hva som er hva, men føler seg ikke truffet i tekst-TV-tilfellene.

NRK påberoper seg en lang tradisjon for å bringe denne informasjonen til folket. Dessuten hevdes det sterkt at dette er produktnøytrale fakta som NRK utfører som en service som gavner samfunnet. Hva da med programmet "Fulle Fem" som inneholder der statlige aktører slipper til med offentlig informasjon? spør Førde & Co..

NRK savner spesifikke tilfelle-analyser i det brede spekteret av informasjonstjenester fra ulike etater og departement og mener byråkratene ser bort fra de forpliktelsene som offentlige instanser, inkludert NRK, har til å kommunisere offentlig informasjon ut til folket.

NRK ber uansett om at vedtakets gjennomføring blir utsatt til etter klagen er behandlet. Dette på grunn av de usikre rettslige vurderingene og de alvorlige følgene et slikt vedtak vil få for NRK, Media Total, informasjonsleverandørene og publikum.

Til toppen