Det mest spennende denne valghøsten, blir planleggingen av NRKs forretningsmodell i den digitale fremtiden. Opprettholdelsen av lisensen når NRK satser på flere andre inntektstrømmer, er en politisk betent sak som den nye kringkastingssjefen John G. Bernander eventuelt vil måtte forsvare.
NRK Futurum har allerede forberedt et løp for hvordan NRK skal fremstå i den nye mediekanalen. Muligheter for levende bilder og lyd kombinert med interaktivitet på PC-skjermen og mobilen gjør Internett til noe ganske annet enn det er i dag og fører PC-brukerne og TV-seerne nærmere hverandre.
Foreløpig er det nesten ingen store medieaktører som har offentliggjort sine innholdsplaner for bredbånd. DB Medialab AS er blant dem som har gjort forsøk og TV 2 Interaktiv har en portal som de kaller "Frihet".
Der finnes det eksklusivt innhold, registrering, men foreløpig ikke noe opplegge for brukerbetaling.
NRK har dermed fortsatt muligheten til å være blant de første som lanserer skikkelig bredbåndsinnhold, men uansett lanserer ikke statskanalen noe i år 2001.
Prosjektleder Svein Aronsen i NRK Futurum er ikke villig til å røpe veldig mye om bredbåndsopplegget som NRK arbeider med nå.
- Vi har laget en bredbåndspilot som er satt sammen med beskjedne ressurser. Fokuset i piloten er lagt på innholdsdelen, ikke på teknologi, sier Aronsen.
Han opplyser at alt innholdet som de bruker fra NRK er tilpasset bredbåndsformat og at de nå er i ferd med å bygge en helt ny mediekanal.
Prosjektlederen mener at noe av det som NRK har savnet i diskusjonen rundt bredbånd, er politiske signaler som gir føringer på hvem som skal sørge for at det faktisk blir en stor penetrasjon på bredbånd i Norge.,
Han etterlyser en plan over hvilke medieaktører som skal sitte i førersetet på innholdssiden.
- Det vi har lagt inn i piloten inneholder nyheter, sport, ungdom og underholdning. Modulen er klar, men ikke beslutningen om at vi skal sette igang. Vi har allerede presentert den på Mediemessen i Bergen før sommeren, men vi må vente på klarsignal fra styret, sier han.
Kommer klarsignalet, vil Furutum bruke fire måneder før løsningen kan presenteres for det brede publikum. Spørsmålet blir selvfølgelig hvor mye penger som NRK-styret er villig til å investere i trange økonomiske tider.
Aronsen mener det er en forutsetning at de skal greie å drifte den nye mediekanalen uten subsidiering. Det innebærer at lisenspengene ikke skal brukes til denne kanalen.
Det blir sluttbrukerne som dermed skal finansiere driften, noe som kan skape nye TV-bølger i Norge, til tross for at NRKs virksomhet innen Internett og tekst-TV har fått mulighet til å drive kommersielt.
- Dette er ikke Internett på nytt med utdeling av gratisinformasjon. Vi vil presentere en totalpakke som brukerne må betale for, sier han. Aronsen vil ikke gå i detalj på hva slags innhold de kunne tenke seg og hvor mye av innholdet som er boksmat som er plukket fra NRK tradisjonelle virksomheter.
Han mener likevel at bredbåndsinnholdet kommer til å bestå av "alt det du kan tenke deg", som for eksempel interaktivitet og sier at dette krever at NRK kjøper endel inn endel tjenester fra eksterne partnere.
