President Barack Obama vil forby NSA å masselagre teledata fra alle amerikanere. Han krever at NSA må innhente dommertillatelse for å pålegge teleselskaper å utlevere data. (Bilde: Dan Harr/ All Over Press)

NSA vil ikke få lagre teledata

Så langt er Obama og kongressen enige.

USAs president Barack Obama vil om kort tid legge fram sitt forslag til endringer i regler for lagring av metadata om amerikaneres telefonsamtaler, og for etterretningstjenesten NSAs tilgang til dem.

Samtidig arbeider to kongresskomiteer med egne forslag om det samme, henholdsvis etterretningskomiteen og den juridiske komiteen. I begge komiteer samarbeides det mellom demokrater og republikanere.

Forhåndsmeldinger i amerikansk presse tyder på at det er enighet om flere grunnleggende endringer i forhold til dagens praksis: Dataene skal ikke lagres hos NSA, men hos teleselskapene. De skal ikke lagres i fem år, slik NSA gjør i dag, men i 18 måneder slik lovverket er i dag for politimyndigheters tilgang til teledata. Det skal etableres strengere prosedyrer for NSAs tilgang til å analysere teledata enn tilfellet er i dag.

New York Times har en forholdsvis detaljert gjennomgang av forslaget til president Obama. Journalisten har ikke fått tilgang til et utkast, men til høytstående kilder som har arbeidet med det.

Wall Street Journal har en tilsvarende gjennomgang av de to forslagene som det arbeides med i kongressen.

Obamas forslag
I januar sa Obama at han hadde instruert justisdepartementet og etterretningsorganer å fremme et forslag for nyordning av NSAs tilgang til teledata innen 28. mars. Den dagen utløper NSAs mandat etter dagens ordning. Uten nyordning må mandatet fornyes for 90 nye dager av den hemmelige domstolen Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC). Obama har bedt FISC gjøre nettopp det.

Obamas forslag forbyr NSA å innhente og lagre teledata som ikke kan knyttes til berettiget mistanke om terror eller tilsvarende alvorlige lovbrudd. Det blir dermed slutt på at NSA samler inn data om alle amerikaneres telefonsamtaler.

Dersom NSA mener de trenger tilgang til data om hvem en bestemt person snakker med på telefon, må de henvende seg til FISC for godkjenning. Når den gis er teleselskapene pålagt straks å overgi ikke bare historiske data, men også fortløpende data for så lenge godkjenningen varer. Godkjenningen kan kreve utlevering av data ikke bare om alle samtalene til den mistenkte, men også om alle samtalene til alle dem den mistenkte samtaler med. Det vil ikke være adgang til å kreve tilgang til teledata flere enn to hopp ut fra mistenkte. Tidligere kunne NSA søke opp ikke bare den mistenktes samtaler og samtalene til alle den mistenktes kontakter, men også alle samtalene til alle som en gang hadde samtalt med en som hadde hatt telefonkontakt med en av den mistenktes kontakters kontakter.

For at dette skal kunne virke, må det etableres ordninger som gjør det mulig for teleselskapene å gjennomføre raske, koordinerte søk i sine databaser.

Obama-administrasjonen vurderte å kreve at teleselskapene, av hensyn til NSA, måtte pålegges å oppbevare teledata ut over dagens krav om 188 måneder. Ideen ble avvist da USAs etterretningsorganer sa seg enige i at lagring av teledata utover 18 måneder ikke ville få særlig praktiske konsekvenser for evnen til å bekjempe terror og andre alvorlige forbrytelser.

USAs myndigheter har ikke påvist konkrete tilfeller der masselagring av data fra alle amerikaneres telefonsamtaler har bidratt til å hindre terrorangrep.

Kongressens forslag
I kongressens etterretningskomite samarbeider komiteformann Mike Rogers, republikaner fra Michigan, med den ledende demokraten i komiteen, «Dutch» Ruppersberger, fra Maryland.

Forslaget skal være inspirert av ideer fra NSAs avgående direktør, general Keith Alexander. Hovedtrekkene skal være at masselagringen hos NSA skal opphøre, og at alle søk skal gjennomføres hos teleselskapene. Data overgitt NSA kan inneholde alle den mistenktes samtaler, og samtalene til alle den mistenkte har samtalt med. Ifølge Ruppersberger har NSA gått gjennom forslaget og konkludert med at det ikke er praktiske innvendinger mot det.

Den største forskjellen mellom dette forslaget og Obamas, er at Obama krever rettslig kjennelse for NSAs henvendelser til teleselskapene.

I kongressens juridiske komite har James Sensenbrenner, republikaner fra Wisconsin, fått tverrpolitisk støtte til et utkast som krever slutt på masselagring hos NSA, og rettslig kjennelse for søk som NSA måtte kreve i teleselskapenes databaser.

Utkastet går lenger enn Obamas på to måter: NSA skal forbys enhver form for masseinnsamling av data, ikke bare teledata men også bank- og finansdata. Sensenbrenner krever også at ethvert søk må knyttes til pågående etterforskning av internasjonal terrorisme. Her vil han møte motstand fra sine kolleger i etterretningskomiteen: De har drøftet hvorvidt NSA må begrunne sine søk med henvisning til pågående etterforskning, og kommet fram til at poenget med etterretning er å finne ut om det er grunn til etterforskning.

Til toppen