Ny forretningsmodell vil prege programvare

Fra i år vil abonnementsmodellen for alvor prege programvarebransjen, tror Merrill Lynch.

Analyseselskapet Merrill Lynch mener programvarebransjen er i ferd med å forandre seg på en så avgjørende måte at investorer trenger nye redskap til å vurdere programvareselskapers reelle verdi. Synspunktene er nedfelt i rapporten Software Goes On Demand fra februar i år.

Den avgjørende forandringen er at den tradisjonelle forretningsmodellen for programvareselskaper – salg av lisenser uten tidsbegrensning – er i ferd med å endres til fordel for en modell der programvare tilbys på abonnementsbasis, til faste rater per måned eller per år. Endringen innebærer at tradisjonelle indikatorer gir et fordreid bilde av programvareselskapets reelle verdi.

Som eksempel sammenlikner Merrill Lynch Siebel med Mercury. Etter gjeldende indikatorer er Siebel underpriset i forhold til Mercury. Men tar man hensyn til at 20 prosent av omsetningen til Mercury følger abonnementsmodellen, mens Siebel henger etter i overgangen til ny modell, blir bildet omvendt. Mercury framstår som en sikrere investering, og som en underpriset aksje i forhold til Siebel.

For å hjelpe investorer med å gjennomføre mer korrekte vurderinger, vil Merrill Lynch beregne en egen indeks for programvareselskaper, kalt Merrill Lynch On Demand Index, eller MLODI. Indeksen vil fange bransjens og de enkelte selskapenes overgang til den nye modellen, og gi et bedre grunnlag for å sammenlikne verdien til selskaper som bruker den nye modellen i ulik grad.

MLODI vil publiseres kvartalsvis. Den første versjonen kom i våres.

Etter Merrill Lynchs definisjon, kombinerer On Demand-modellen for programvare tidsbegrenset lisensiering, altså applikasjoner på abonnement, med driftsutsetting, altså «outsourcing».

Det er ikke bransjen selv som er drivkraften i overgangen til denne nye forretningsmodellen, men kundene. Vanlig lisensiering har ifølge Merrill Lynch ført til overinvestering i antall lisenser, antall applikasjoner, og i service og support. Hvis man derimot betaler for selve bruken etter hvert som man faktisk bruker en applikasjon, unngår man overinvestering, og har oversikt over regelmessige faste utgifter. Merrill Lynch mener at abonnementsmodellen også gir kundene større fleksibilitet og valgfrihet i forhold til teknologien, slik at de kan tilrettelegge sine informasjonssystemer i takt med, og gjerne i forkant av, endringene i markedet de selv skal betjene.

Ved å legge ut driften av bedriftsapplikasjonene sparer man implementeringskostnader, og reduserer faste utgifter til blant annet opplæring og vedlikehold, mener Merrill Lynch. Et viktig hensyn hos brukerne, er at man ønsker å unngå å gjenta tidligere tiders overinvestering i maskinvare, og heller sørge for at man får det man trenger når man trenger det.

Sammen gir dette redusert risiko, større fleksibilitet, potensielt lavere totalkostnader og bedre reaksjonsevne i forhold til eget marked. Det styrker kunden i forhold til nøkkelfaktorene tid, kostnader og risiko.

– On Demand-modellen vil tvinge leverandørene til å tenke nytt i forhold til kostnadene de påfører sine kunder, heter det i rapporten. – Leverandørene er i ferd med å innse at en kunde som belastes store utgifter til implementering, vedlikehold, administrasjon og oppgradering, ikke alltid vil ivre etter å bygge ut kundeforholdet.

Fra 1990 til 2000 økte IT-utgiftene med gjennomsnittlig ni prosent per år, ifølge Gartner. Fra 2000 til 2002 ble de redusert med fem prosent. En Merrill Lynch-undersøkelse offentliggjort i januar i år viser at bedrifters IT-budsjetter øker med gjennomsnittlig 2,4 prosent. Kapitalutgifter går opp seks prosent, mens driftsbudsjettene øker med en prosent. Fokuset nå er å redusere kostnadene til IT, og å bruke IT til å effektivisere hele organisasjonen og utvide ens eget utvalg av produkter og tjenester. Denne tendensen passer som hånd i hanske med On Demand-modellen, mener Merrill Lynch, og det er de mest oppvakte programvareselskapene som har kommet lengst i omleggingen.

Microsoft har fått mye pepper for sin lisensieringspolitikk. Merrill Lynch peker på at omleggingen som Microsoft gjennomførte i august 2002, nettopp dreier seg om å innføre tidsavgrenset lisensiering, og at det er lagt inn insitamenter for å få kundene til å oppgradere ofte, og bytte plattform minst hvert tredje år. Per i dag er mellom 25 og 30 prosent av Microsofts omsetning knyttet til tidsavgrensede avtaler.

Mercury – et selskap som leverer programvare og tjenester for å teste, overvåke og forbedre ytelsen i webbaserte applikasjoner, for eksempel e-handelssystemer – begynte å innføre On Demand-modellen allerede i 2000. Mercury hadde et annet motiv enn Microsoft. Microsoft ville binde kundene til stadig å skaffe seg selskapets nye teknologi. Produktene fra Mercury er gjerne slike som brukes i bestemte faser i utviklingen av et e-handelssystem. Følgelig er det enklere å pakke dem og selge dem som tidsavgrensede tjenester.

Det første året sto tidsavgrensede lisenser og tjenester for bare tre prosent av Mercurys samlede omsetning. I 2003 var andelen økt til 20 prosent, og i desemberkvartalet sto abonnementsordninger for over halvparten av det samlede antall produktsalg.

Til toppen