I november i fjor hoppet Truls Berg fra en jobb som forretningsutvikler i Fast, og etablerte selskapet Comperio som bygger løsninger for søk- og gjenfinning basert på teknologi fra Fast. Han fikk med seg Fast-sjef John M. Lervik, og sin gamle parhest Torstein Thorsen, og disse tre tungvekterne utgjør styret i Comperio. Administrerende direktør i selskapet er Jørn Ellefsen, tidligere salgsdirektør i Oracle Norge. Thorsen og Berg er kjent som gründere i Component Software som de begge forlot i oktober 2001.
– I løpet av september blir vi åtte håndplukkede medarbeidere i Comperio. I denne farten vokser vi faktisk raskere enn da vi bygget Component Software, som i perioden 1997–2000 var Norges raskest voksende programvareselskap tre år på rad. Comperio skal fokusere på løsninger for effektiv informasjonsforvaltning uansett kilde, format og lokasjon. Vi skal lage et selskap som står sterkt i hjemmemarkedet, og som spesialiserer seg på vertikaler for å bygge løsninger innen søk og gjenfinning som våre kunders konkurrenter skulle ønske de hadde. Vi skal konkurrere knallhardt for å få pris/nytte faktoren best mulig for våre kunder, sier Berg til digi.no
Berg trekker fram effektivitet og servicegrad som de to fremste argumenter for å investere i bedre søk og gjenfinning.
– Mange eksterne tjenester oppdages gjennom søk. Vi vet fra undersøkelser at opptil 70 prosent avslutter et besøk på et nettsted dersom ikke søketjenesten fungerer korrekt.
For blant annet mediebedrifter er følgelig en hensiktsmessig søketjeneste en nøkkel til økt lesemengde, og derfor også økte inntekter.
– Vi går blant annet etter mediebedriftene, de er ektefødte barn av informasjonsalderen og vet betydningen av å finne frem i informasjonshavet Vi kopler effektive veier til informasjon med gode brukeropplevelser, og har allerede fått gehør og laget avtaler med sentrale norske mediebedrifter, som vi vil opplyse markedet om etter hvert.
Berg viser til en IDC-undersøkelse som avdekker effektivitetstap i jakten på informasjon og kunnskap.
– Undersøkelsen avslørte at kunnskapsmedarbeidere kan bruke over tredje hver arbeidstime på søk. Vi har fått to store norske bedrifter til å ta en test tilsvarende denne undersøkelsen. De ble skremt av hvor mye tid som går med til søk, og av hvor mye man kan tjene på å effektivisere informasjonsfremskaffingen.
Comperio mener at effektive søk i praksis kan tilsvare en ekstra arbeidsdag i uka. For bedrifter med noen tusen ansatte, kan den årlige innsparingen være noen hundre millioner kroner.
– En av sjefene som vurderte testen for sin bedrift, sa det slik: «Vi bruker masse tid på å redusere sykefraværet med en prosent eller to, og så har vi sovet i timen når det gjelder dette.» Så klare er tallene som viser sammenheng mellom søk og bunnlinje!
Dette er informasjonssamfunnet som trer fram i virkeligheten, mener Berg.
– Mange ledere skjønner ennå ikke i hvilken grad dette vil endre måten virksomheter ledes på. For eksempel vil en forutsetning for nye inntektsbringende partnerskap være å dele informasjon. Mange er fortsatt svært forsiktig med tanke på å dele med andre firmaer. Noen tror fortsatt at de kan hindre folk fra å finne informasjon. Slike holdninger vil gi dårlig lønnsomhet.
Behovet for øyeblikkelig tilgang til informasjon når man trenger det, vil ifølge tankegangen til Berg og Comperio åpne for en revolusjon innen forvaltning av informasjon og kunnskap.
– Denne revolusjonen vil innebære at informasjonen i økende grad oppsøker meg når noe skjer, i stedet for at jeg som kunnskapsmedarbeider må lete etter relevant informasjon. Jeg ønsker for eksempel å vite når det skrives noe nytt om FAST, om søkemarkedet eller kanskje om en konkurrent. Jeg vil vite når en nøkkelperson er tilgjengelig for å fores med informasjon, og gi kun det som er av genuin interesse
Dette kan fungere, dersom man lar informasjonen selv utløse oversendelsen.
– Informasjonen og ikke applikasjonen må være driveren. Man må ha en søkemotor som «nå skjedde det noe, her er det». Vi har tatt en intervjurunde med firmaer om alle problemene de ser i sin egen håndtering av informasjon. Og det er mange. Noen har for mange kilder og bare tilgang til en kilde om gangen. Andre oppdager at det samme innholdet dukker opp igjen og igjen i forskjellige søk. Det er for lite analyse i forhold til rene fakta, det er kun «hent selv», og for de fleste er det fortsatt bare strukturerte data.
Oppsøkende informasjon vil prege flere felter, også beslutningsstøtte, det mange kaller «business intelligence».
– Beslutningsstøtte har hittil i all hovedsak bygget på strukturert informasjon. Men feltet er ikke alltid så strukturert som vi tror. Virkeligheten har ofte en kompleks struktur. Vi må unngå å tvinge brukeren til å båslegge informasjon som ikke passer i forhåndsoppsatte kategorier. Oppsøkende informasjon bidrar til å unngå båstenking. Søkeløsninger kan følgelig bringe beslutningsstøtte mange hakk videre.
Her støter vi på en viktig utfordring: Hvordan kan man vite hva man ønsker å vite uten å vite det?
– Du må ta deg jobben til å si hva du er opptatt av. Det er klart det er vanskelig. Men gjør du det, skal vi garantere at informasjonen oppsøker deg. Moderne ledere må definere hva slags informasjon de er nødt til å få før konkurrentene. Det er en utfordring å definere sin egen informasjonsprofil.
Kildene til informasjon kan være databaser, filsystemer, nettsteder med mer. Berg mener Fast på dette området er best i verden og gir brukerne et felles grensesnitt for søk i alle kilder samtidig, og for å definere profilen som sørger for at treffene og den oppsøkende informasjonen blir så riktige som mulig.
– Teknologisk sett dreier mye seg om filtre. Hittil har søk i for stor grad dreid som om lagringssteder, og i for liten grad om filtre. Filtre må sile ut det du trenger, og da er ikke et bestemt lagringssted nødvendigvis noe viktig parameter. Filtre må få en individuelt tilpasset profil. Dette er en viktig oppgave for konsulentbransjen framover. Ser de ikke dette, sover de i timen.
Berg viser et ganske spesielt eksempel: Søk etter journalister og medier som kan være interessert i det man har å si. Løsningen tillater innmating av ganske nøyaktige kriterier, og viser raskt hvilke medier og skribenter som har vist interesse, og hvilke som ikke har gjort det.
Et annet eksempel kan være å forhåndsdefinere modeller for analyse av tall for bestemte områder, der kildene varierer stort. Prinsippet om oppsøkende informasjon kan her brukes til å få, ikke bare en lenke til tabellene straks de publiseres, men også få vist en foreløpig automatisert analyse med de måltallene man selv er mest opptatt av.
