Lille norske Screen Media sitter i førersetet i utviklingen av en ny type trådløs Internett-terminal som kan bli svaret hele databransjen leter etter: Hvordan skal du kunne bruke Internett på kjøkkenet og i sofaen?
En lang rekke selskaper har forsøkt seg med lommemaskiner, tastaturløse PCer og mobiltelefoner. Freepad samler en rekke av disse teknologiene for å skape et nytt produkt. Det som gjør produktet mulig er den nye versjonen av den trådløse standarden DECT. DECT DMAP, som gir datakommunikasjon i tillegg til vanlig telefoni. Standarden lanseres i dag under et møte i Paris.
Dect DMAP vil gi langt raskere og billigere trådløs surfing enn fks. WAP og satellitt-baserte tjenester.
Mannen bak ideen er Carl Henrik Janson, tidligere ingeniør i Alcatel, mellomleder i Telenor Bedrift og utbyggingssjef i Telepost.
- Jeg fikk ideen til Freepad høsten 1997, men skjønte at jeg ikke kunne lage hele maskinen selv, sier Janson til digi.no. Vi har derfor inngått en samarbeid med selskapet bak DECT-protokollen, tyske Dosch & Amand. De supplerer hele kommunikasjonsdelen av maskinen mens en stor Taiwan-leverandør, som lager lommemaskiner og bærbare PCer for en av de stor amerikanske PC-merkene, skal stå for teknisk design og produksjon, forteller Janson.
Lille Screen Media bidrar med designet av maskinen og oppsiktsvekkende programvare. Både for å presse prisen og skape et stabilt produkt, skal Freepad bruke gratis-operativsystemet Linux. Det blir et av de første produktene som skal kjøre Linux fra flashminne, ikke harddisk.
Screen Media har sammen med flere norske designbyråer laget et nytt grensesnitt med Nano X, et nytt minnegjerrig vindussystem en gruppe Linux-utviklere har laget spesielt for lommemaskiner.
Det vil neppe stå Screen Media på de ferdige maskinene, men Janson forteller at Freepad vil komme i salg "i midten av neste år". Maskinen vil etter hva digi.no forstår selges til data- og teleselskaper som skal markedsføre den overfor sine kunder under sitt navn.
Fordi Freepad øker bruken av Internett-linjer og lar salgsselskapet lage Internett-butikker, tror Janson at maskinene vil bli subsidiert slik mobiltelefonen lenge var.
_logo.svg.png){kind=logo}
- I utgangspunktet vil maskinen koste under 5.000 kroner, men dette kan falle ytterligere med subsidier, mener oppfinneren.
Foreløpig har Janson bare brukt "noen få millioner kroner" hentet inn fra Statens Nærings og Distriktsutbyggingsfond (SND) og en gruppe private investorer.
- Vi planlegger å hente inn 30-40 millioner kroner, kanskje fra noen store internasjonale selskaper, forteller Janson til digi.no.
