Ny prosess kan lagre 150 gigabit per kvadratcm

IBM har vist at en termomekanisk metode på nanometernivå kan lagre data mange ganger så tett som på et magnetisk medium.

I juninummeret av magasinet IEEE Transactions on Nanotechnology sammenfatter forskere fra IBM Zurich Research Laboratory resultater fra det pågående Millepede-prosjektet. Prosjektet er også presentert på laboratoriets hjemmeside, der bildene er hentet fra, og er omtalt av Wall Street Journal.

Millepede bygger på forskning som ble initiert ved IBM Almaden Research Center tidlig på 1990-tallet, der man eksperimenterte med nye metoder for å lagre data, ved å smelte små fordypninger på overflater av plast. Den lille tuppen som laget fordypningen, brukte en teknologi kjent som "atomic force microscopy" eller AFM. I en opprinnelig variant, hadde man en roterende skive og én AFM-tupp, og oppnådde en lagringstetthet på rundt 4 gigabit per kvadratcm.

Ved å forfine teknologien, for Zurich-laboratoriet oppnådd lagringstettheter på over 150 gigabit per kvadratcentimenter. De mest avanserte harddiskene som produseres i dag, lagrer under 8 gigabit per kvadratcm, og grensen for tettheten til mekanisk lagring antas å ligge i overkant av 10 gigabyte per kvadratcentimeter.


Med de nyeste metodene for det som i dag kalles "probe storage" -. sondelagring - roterer ikke skiven lenger, og den enslige AFM-tuppen er erstattet av en VLSI-framstilt innretning med 1000 AFM-hoder som kan både lese og skrive data. Hullene har en diameter på 10 nanometer. Data overskrives ved å varme plastlaget på en bestemt måte slik at hullene forsvinner. AFM-hodet dekker alle oppgaver: skriving, lesing og overskriving.

Innen utgangen av året skal forskerne lage en skriver/leser med 4000 AFM-hoder. Da vil ikke bare lese- og skrivehastigheten forbedres. Man regner også med å oppnå enda tettere lagring.

Dagens nivå på 150 gigabit per kvadratcentimeter innebærer at man får plass til rundt 20 GB på en innretning på størrelse med et frimerke. Det er femten ganger tettheten til dagens flashminne.

Det er ikke sagt noe om skrive- og lesehastigheten, bortsett fra at den er på nivå med det man har i dagens flashminne. Strømforbruket ligger også på samme nivå som på flashminne.

De første kommersielle produktene for sondelagring kan være i handelen i løpet av 2005, mener IBM, som tenker seg at de først og fremst brukes i mobilt utstyr, blant annet mobiltelefoner og videokameraer. IBM har ikke bestemt seg for hvordan de vil delta i framstillingen av de nye lagringsenhetene, men skal være i ferd med å utrede en lisensieringsordning.

Til toppen