Ny rapport om elektroniske spor og personvern

Teknologirådet kommer nå med ny oversikt over samfunnsutviklingen og teknologiene som utfordrer personvernet.

Tidligere var det allment kjent at damene på «sentralen» kunne lytte på private telefonsamtaler.

Dagens «sentralborddamer» er store databaser og datamaskiner med enorm kapasitet. De kan kanskje ikke høre hva du sier på telefonen, men de inneholder mengder av informasjon om hvilke nettsteder du besøker, når og hvor lenge, hvilke søkeord du bruker i søkemotorer og hva du har kjøpt på internett.

I en fersk rapport fra Teknologirådet framgår det at folk flest er ukjent med at noen kan «spionere» på dem.

- Sporene de legger igjen er skjulte, og innsamling, lagring og prosesseringen av sporene er automatisert slik at en enorm mengde personprofiler kan håndteres til enhver tid, sier prosjektleder Christine Hafskjold i Teknologirådet i en pressemelding.

Teknologirådets kartlegging viser at folk flest har lite kunnskap om hvilke spor de etterlater seg når de snakker i mobiltelefon, sender e-post eller surfer på internett, og særlig ungdom mangler kjennskap til dette.

I løpet av året vil stadig flere få en elektronisk ID som kan bruke for å identifisere mot banken eller offentlig nettsteder. Fordi dette er en enkel måte å identifisere brukere på, kan det være lett å falle for fristelsen å identifisere brukere i alle sammenhenger.

Innføringen av biometrisk ID, for eksempel i pass, og utbredelsen av RFID (Radio Frequency Identification) medfører en rekke nye utfordringer knyttet til overskuddinformasjon. I tillegg er det viktig å tenke på hva som skjer dersom for eksempel den biometriske profilen skulle komme på avveie. Et passord kan man alltid erstatte, men hva med et fingeravtrykk?

Rapporten vil bli overlevert til politikere og andre beslutningstakere.

Til toppen