Ny utsettelse for MP3-loven

Kulturkomiteen i Stortinget foreslår et nytt smutthull for MP3-lov, og ber om utsettelse ut mai.

Arbeiderpartiet har vært noe springende til den nye MP3-loven, men alt tyder på at det vil bli et samlet stortingsflertall som vil avvise MP3-loven og EU-direktivet bak den.

Det er Kulturkomiteen på Stortinget som behandler saken, og Dagens Næringsliv skriver i dag om hvordan flertallet ser for seg en mulig lovtekst på den såkalte MP3-loven. Komiteen har bedt om utsettelse av innstillingen til 30. mai.

Stridens eple går på hvorvidt grensene for kopisperre skal gjelde. I et brev til Kulturdepartementet ber komiteen om lovteknisk bistand til utforming av paragraf 53 i regjeringens forslag til ny åndsverkslov.

I sitt forslag til ny åndsverkslov foreslår regjeringen å verne kopisperrer (DRM) for digitale åndsverk. Forslaget til lovteksten skal regulere når det skal være lovlig å bryte slike kopisperrer.

Frps mediepolitiske talsmann og saksordfører for åndsverkskomiteen, Ulf Erik Knudsen har tidligere uttalt til digi.no at han vil videreføre dagens rett til såkalt privat kopi, selv om det betyr at man må bryte kopisperrer. FrP fikk i mars støtte fra både SV og AP og hadde dermed et flertall til å nedstemme regjeringspartiene.

Komiteen forslår nå denne lovteksten, som gir smutthull for en tredjepart:

«dersom den som kontrollerer en spesifikk DRM-teknologi velger å ikke tilby avspillere på bestemte relevante tekniske plattformer, skal bestemmelsen i første ledd ikke være til hinder for at en slik uavhengig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter og/eller bruker en slik avspiller.»

Kulturkomiteen får støtte fra Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Ifølge Hannemyr tar ikke loven hensyn til om beskyttelsesvernet er av ren teknisk art eller har til formål å regulere markedsadgang.

Hannemyr viser til at en vesentlig del av innhold fra TV-kanalene krever at brukerne benytter Microsofts medieformat med DRM-beskyttelse. Men musikk i Windows Media Audio-formatet (WMA), kan lett flyttes på av brukerne, og innhold som i utgangspunktet er DRM-beskyttet kan spres for eksempel til ulovlige fildelingstjenester. Derfor har ikke loven noen annen praktisk konsekvens enn å låse brukeren til en avspillerplattform, mener Hannemyr.

Kulturdepartementet har tidligere overfor digi.no og mange andre påpekt at denne delen av EU-direktivet ikke kan endres av Norge – da må Stortinget si nei til hele direktivet.

IKT-Norge på sin side oppfordrer komiteen til å legge til rette for at norske statlige foretak i størst mulig grad lager løsninger basert på åpne standarder når innhold skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres. Dette vil være en mye bedre løsning enn å legge til rette for legalisert hacking som uansett ikke vil imøtekommes av EU.

Til toppen