Nye domenenavn om hjørnet

Etterhvert som etterspørselen etter gode domenenavn på Internett er blitt større enn tilgjengeligheten, er det også blitt penger å tjene på attraktive navn. Selv i Norge kreves det nå atskillig med kreativitet for å finne et kort og godt domenenavn som ikke allerede er opptatt.

I Norge er det Uninett som godkjenner og holder oversikt over de norske domenenavnene. Reglene for dette har blitt mange og til dels kompliserte å omgå. Det er bare firmaer og organisasjoner registrert i Brønnøysund-registrene som har lov til å registrere toppdomener i Norge.

Disse har i tillegg kun lov til å etablere ett navn hver, som skal ha en ordlyd som likner firmanavnet eller kan brukes som forkortelse for dette. Dette har gjort at populære, korte navn for lengst har fått sitt lille firma registrert. Mange av disse er tatt i bruk i Internett-sammenheng, mens andre kun er registrert for fremtidige satsinger.

Å gå over til amerikanske, kommersielle .com-adresser er en løsning både for de som vil nå et internasjonalt publikum, eller omgå norske regler. Mange firmaer har både .no- og en .com-adresse.

Arbeidsmarkedsetaten er blant dem som har måttet ta konsekvensen av de strenge norske reglene. I forbindelse med innføringen av etatens nye e-post-system for et par år siden, fikk de også nettadressen www.link.no/aetat.

Heidi Wiggen, fungerende informasjonssjef i Arbeidsdirektoratet, sier til digi.no at dette skyldes etatens planer for videreutvikling på nettet. De vil foreløpig ikke gå vekk fra sin opprinnelige adresse, så løsningen for å nå flere brukere ble å opprette et .com-domene i tillegg.

- Opprettelsen av domenenavnet arbeidsnett.com er en konsekvens av at vi ikke fikk lov til å registrere et navn til under .no, sier Wiggen.

Uninett har nå utarbeidet nye retningslinjer for å dekke behovet for nye domenenavn. Det geografiske navnetreet med fylkesvise inndelinger, varsler nye adresser som www.firma.oslo.no for Oslo-firmaer, eller www.firma.vf.no for firmaer i Vestfold.

Alle byer og stedsnavn er reserverte for en videre utbredelse av dette treet, dersom det skulle bli nødvendig med for eksempel firma.sandefjord.vf.no. Privatpersoner som ønsker eget domenenavn, kan få endelsen priv.no.

Det eksisterer forbud mot å bruke stedsnavn i Norge og en rekke forkortelser, samt spesielle ord som internett.no, nett.no eller media.no. Den amerikanske adressen internett.com ble derimot nylig solgt til Mecklermedia Corp. for over 100.000 US dollar.

Populære kommersielle amerikanske .com-adresser selges ofte til høye priser, og de aller fleste mulige kombinasjoner er opptatt av fantasifulle mennesker. Reglene for opprettelser av .com-adresser, dersom de finnes, er ikke mange. Problemet er at et navn som først er registrert, også er opptatt. Dette skaper hodebry for nye selskaper som skal etablere seg på

nettet - helst med et kort, fengende navn.

Domenedebatten har gått så langt at firmaer som Digital Equipment Corp. har gått rettens vei i USA for å få overta rettighetene til domenenavn de føler skulle vært deres. Andre har antagelig tjent store penger på å spekulere i oppkjøp og salg av populære navn. I 1995 fantes det på verdensbasis 7.000 .com-navn, mens det i dag eksisterer over én million .com-domener

Amerikanske Network Solutions har hittil hatt monopol på registreringer av domenenavn med endelsene .com, .net og .org, melder Wall Street Journal. Dette monopolet tar slutt i 1998 og det er ingen som riktig vet hva som vil erstatte deres monopolstilling.

Trolig dukker syv nye navn opp på netthimmelen: .arts, .firm, .nom, .rec, .shop og .web. Når disse gjøres tilgjengelige for internettservere neste år, håper man at kampen om de beste domenenavnene vil avta noe.

Domenenavnsystemet består av nasjonale domeneendelser, som .no for Norge, eller .se for Sverige, også kalt ccTDL, som eksisterer parallelt med generiske domeneendelser, kalt gTDL, som .com, .gov, .net og .org.

Etableringen av de nasjonale endelsene ble nærmest gjort som etterpåklokskap etter en lang debatt om hva som skulle være orginale topp-domener. Det viste seg at et sett med nasjonale domenenavn ville være enkelt å legge til de domenene som allerede fantes, - uten for mye debatt. De fleste som var involvert i debatten på den tiden, regnet ikke med at de nasjonale domenene ville bli brukt i særlig stor grad.

I ettertid har det vist seg at bruken av nasjonale domenenavn skulle bli veldig utbredt. Og kanskje kan eksotiske kyber-destinasjonsland vise seg å være en vei ut av en tråklete og vanskelig domenejakt. Det er hvert lands myndigheter og nettilbydere som kan regulere reglene for kjøp og salg av disse domenene. Dersom nasjonale endelser blir salgbare for utlandet og kjente for folk flest, kan fantasien virkelig blomstre.

Belgia har domenet .be, og kunne følgelig solgt både www.to.be og www.not.to.be. Den Dominikanske Republikk med endelsen .do, sitter på www.to.do. Tonga med .to har allerede nettselskaper som selger fantasifulle nettadresser, men både potat.to og toma.to er ledige.

Tilfeldighetene har gjort at noen land har kommet heldigere ut enn andre. Mens Danmark har fått det nærmest ubrukelige .dk, har Island endelsen .is og burde for lengst ha etablert søketjenesten who.is og det sunkne atlant.is. Norske nettsteder har endelsen .no, og kan ha gjeve muligheter på et internasjonalt marked. www.yes.no er dessverre allerede opptatt av et

firma i Ski.

Alle verdens radiostasjoner burde få øynene opp for de Føderale statene av Micronesia hvor domenenavnet er .fm., mens andre burde sett nærmere på hva Tuvalu med endelsen .tv har å tilby av linjer og serverkapasitet. Dersom ikke .no er for godt innarbeidet blant det norske folk, kunne det vært ålreit å få NRK.tv på Internett.

Til toppen