Nye regler for nettselskaper i diktaturer

Yahoo, Google og Microsoft skal forsvare ytringsfrihet og personvern, men ikke for enhver pris.

Nettselskapene Yahoo, Google og Microsoft har i halvannet år arbeidet sammen med menneskerettighetsgrupper for å lage regler for hvordan de skal håndtere balansegangen mellom ytringsfrihet og personvern på den ene siden, og respekt for lokale lover og myndigheter på den andre, når de driver forretningsvirksomhet i diktaturer. De vil i løpet av i dag kunngjøre hvilke retningslinjer de vil følge innenfor det som er døpt «Global Network Initiative».

    Les også:

De nye reglene er kjent i grove trekk etter lekkasjer til både nyhetsbyråer og nettmagasiner.

De tre nettgigantene har alle blitt kritisert for ikke stå hundre prosent på ytringsfrihetens og personvernets side. Yahoo har erkjent at opplysninger de ga kinesiske myndigheter var medvirkende til at en opposisjonell ble identifisert og dømt for virksomhet som i vestlige land ikke ville blitt betraktet som kriminell. Dette har de beklaget, og de har betalt gjennom et forlik med ofrets familie i et søksmål i USA.

De nye retningslinjene innebærer ikke at nettgigantene skal forsvare vestlige prinsipper for enhver pris.

Det er i tråd med selskapenes oppførsel i dag. Google underkaster seg for eksempel kinesiske regler om sensur av søk, og begrunner dette med at det er bedre at kinesiske surfere får søke sensurert, enn at de ikke får søke i det hele tatt. På den andre siden tilbyr Google verken e-posttjenester eller blogg-tjenester til kinesiske brukere, av frykt for å havne i en situasjon der kinesiske myndigheter krever at de overleverer opplysninger.

Hensikten med reglene er først og fremst at nettgigantene inntar en felles holdning, i håp om at det vil bidra til at diktaturer praktiserer overvåking og sensur mindre strengt.

Blant reglene som Yahoo, Google og Microsoft skal holde seg til, er disse:

  • En vurdering av menneskerettssituasjonen skal legges til grunn for enhver avgjørelse om hvilke tjenester man skal tilby i et gitt land. Er det sannsynlig at man vil kunne tvinges til handlinger i strid med allmenne regler for personvern og ytringsfrihet, skal man ikke tilby tjenesten.
  • Risikoen for å komme i kryssild mellom menneskeretter og myndigheter skal diskuteres på ledernivå og i styret før man engasjerer seg i et gitt land.
  • Brukernes personopplysninger skal vernes så langt som mulig. Myndighetskrav som strider med personvern og ytringsfrihet skal tolkes så snevert som mulig. I enhver sak skal følgene for menneskerettene vurderes nøye.
  • Ansatte skal skoleres i hvordan de skal håndtere konfliktsituasjoner. De skal for eksempel sørge for at alle krav fra myndigheter i diktaturstater skal formuleres skriftlig, og skal inneholde myndighetspersonens navn og tittel.

Det er ikke kjent at nettselskaper i for eksempel Kina er trukket med i utarbeidelsen av retningslinjene, eller hvilke holdninger de måtte ha.

Andre store nettaktører er heller ikke trukket med. Ebay sier at de ikke har sett retningslinjene. De ble kritisert nylig da det ble avslørt at Skype rutinemessig sensurerte tekstmeldinger mellom kinesiske brukere, og måtte unnskylde seg.

Lederen for den amerikanske avdelingen av menneskerettsgruppen World Organization for Human Rights, Morten Sklar, siteres av flere publikasjoner dit hen at reglene ikke går langt nok. Sklar de nye reglene ikke ville spilt noen rolle i tilfellet til Shi Tao, den kinesiske journalisten som ble dømt til ti års fengsel i 2004 på grunnlag av bevismateriale fra Yahoo.

    Les også:

Til toppen