Nygaard-dommen kan få store internasjonale konsekvenser

Meldingen om at Høyesterett har avgjort at Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl har rett til royalty for alle objekter som genereres under utførelsen av objektorienterte dataprogrammer, er i dag det mest hvitglødende samtaleemnet i norske fagkretser. Det er det all grunn til.

Norsk Høyesterett avsa i går en oppsiktsvekkende kjennelse: Professorene Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl ble tilkjent eiendomretten til objektorientert programmering. Det er første gang noen domstol har tildelt et åndsverk patentrettigheter. Kjennelsen innebærer at alle som bruker objekter i programmer de har utviklet, må betale opphavsmennene et lite beløp per genererte objekt. Siden objektorientering er meget utbredt - og blant annet er grunnstammen i Windows og Java - hevder flere dataeksperter at opphavsmennene nå vil kunne bli eventyrlig rike. Hvem vet, kanskje kan de komme til å å true Bill Gates posisjon som verdens rikeste mann?
Les mer om Høyesteretts kjennelse:

Bill Gates - som ser hvilke konsekvenser dette vil ha for Windows' videre utbredelse - har allerede gått til amerikanske domstoler for å bli tildelt patentrettighetene til Windows. Kjennelsen i Høysterett har derfor satt i gang en kjedereaksjon vi ennå ikke vet utfallet. av. Det kan derfor være interessant å se på bakgrunnen:

Opprinnelsen til obkejtorientert programmering ble skapt på Kjeller. Ikke i en kjeller, men på Kjeller like nord for Oslo. Der ble bl.a. Forvarets Forskningsinstitutt (FFI) etablert etter etter krigen. Kristen Nyggard ble som ung student engasjert til å avtjene sin verneplikt der. Han fikk i oppgave å beregne - eller simulere - hvordan uranstavene skulle dimensjoneres i den første norske uranreaktoren. Senere fulgte fulgte slike simuleringsstudier også av mange rent militære situasjoner, f.eks. i tilknytning til norske soldaters oppgaver under krigføring utenfor vei.

I dette arbeidet vokste det frem en erkjennelse som snart skulle bli skjellsettende for den videre datautvikling. Data - informasjon - lever ikke sitt eget liv, det er en del av den organisatoriske og sosiale sammenheng dataene opptrer i. Nygaard oppdaget snart at mange av hans simuleringer ga feil resultat. Når soldatene som leverte dataene ble konfrontert med dette, svarte de "ja, men du må komme ut i felten og se hva vi gjør i praksis, se helheten i hva vi gjør".

Da gikk det opp for Nygaard at dataprogrammer åpenbart ikke bare dreide seg om data: data var en del av et sosialt fenom; de måtte også beskrive den virkelighet de skulle opptre i, og den virkelighetsforståelse de som brukte dataene hadde. Det var da idéen som senere skulle bli til objetorientert programmering ble skapt.

I 1960 ble Kristen Nygaard overtalt til å overta som forskningssjef ved Norsk Regnesentral. Han fikk etter hvert med seg flere forskere fra FFI (noe som skapte sterk strid mellom ham og FFIs mektige sjef Finn Lied). En av dem han overtalte til å hoppe over fra FFI til NR var Ole-Johan Dahl. På Regnesentralen fortsatte de arbeidet med objektorientert programmering - det som senere skulle bli til programmeringsspråket SIMULA.

Samarbeidet mellom de to må ha fortonet seg som en komposisjon av John Lennon og Paul McCartney - to ulike personligheter utfordret hverandre i et kreativt samarbeid som sprengte grenser og skapte ny kunnskap.

De fikk god drahjelp av en hendelse som var like uventet som gledelig: Norsk Regnesentral trengte en ny datamaskin. Valget falt på en maskin fra Dansk Regnesentral. Maskinen ble kalt GIER. Det var ikke den maskinen Nygaard ønsket seg. Han ville heller ha UNIVAC 1107 - den første datamaskin som var like god til å utføre videnskapelig oppgaver som å løse næringslivets problemer. Men den maskinen var for dyr. Nygaard fant seg derfor i valget av GIER.

Så - helt uventet - ble Nygaard invitert til USA av Univac for å se nærmere på den nye maskinen. Nygaard aksepterte tilbudet, og pakket kofferten. I kofferten lå Simula. Det var i mai 1962.

I USA traff han ledelsen i Univac, hvor han snakket varmt om Simulas fortreffelighet. Det falt i god jord. En av lederne i Univac - James W. Nickitas - tok vel i mot de norske gjestene. Nickitas var av gresk opprinnelse. Hva var vel derfor mer naturlig enn å ta dem med på en gresk nattklubb? Der - lyttende til bouzouki-musikk, og nytende synet av en skjønn mavedanserinne - kom tilbudet de ikke kunne si nei til: NR skulle få UNIVAC 1107 til halv pris. Norsk Regnesentral skulle bli et europeisk utstillingsvindu for den nye maskinen.

Vel tilbake i Oslo presenterte Nygaard tilbudet for styret i NR. Den første reaksjonen var at han neppe kunne være vel bevart.

I slutten av juni kom Nickitas og hans sjef til Oslo og NR. De gjentok tilbudet. Og i tillegg - helt uventet, og totalt upåvirket av nattklubbstemninger og mavedanserinner - ble tilbudet utvidet til også å omfatte en utviklingskontrakt for Simula: Univac skulle betale for Simulas videre utvikling.

1964 utviklet Nygaard og Dahl den vesentligste komponenten i det nye programmeringsspråket - flere begreper ble slått sammen til klasser som senere ble hetende objekter. Objektorientert programmering - grunnstammen i dagens programmeringsspråk var dermed født.

I 1967 ble den første fullstendige Simula-versjonen - Simula 67 - presentert for et internasjonalt publikum på en stor internasjonal konferanse på Lysebu utenfor Oslo.

Gradvis slo Simula og objektorientert programmering igjennom, først i simuleringsoppgaver, så innen oppgaver som krevde mer komplekse datastrukturer (som parallellprogrammering). Viktigst var nok den utviklingen som skjedde ved forskningssenteret Xerox PARC hvor Simula ble integrert med de nye grafiske brukergrensesnittene og objektorienterte databaser.

Det finnes derfor en direkte linje fra Simula over Windows til det Internett-baserte programmeringsspråket Java.

På slutten av 60-tallet møttes Simula med et annet forskningsfelt: arbeidslivsforskning. Denne forskningen hadde sitt utspring i det såkalte Tavistock-prosjektet fra Australia. Drivkreftene var Einar Thorsrud og Fred Emery. Arbeidet ble senere videreført på Institutt for Arbeidsforskningsinstitutt, og snudde opp ned på Taylors idéer om hvordan arbeidsoperasjoner burde organiseres.

Denne forskningen pekte på organisasjonsutvikling og medbestemmelsesrett som grunnelementer ikke bare i en effektiv arbeidsorganisering, men også som sosiale og faglige rettigheter for arbeidstakere. Det var ikke tilstrekkelig at teknikken og dataprogrammene var gode; den sosiale sammenheng og individets holdninger var like viktige. På den måten fikk sosiologi og psykologi sitt møtested med datateknikken.

Disse to forskningsretningene møttes i begrepet industrielt demokrati - hvor selvstyrte grupper og psykologiske jobbkrav ble sentrale for utviklingen av demokrati på arbeidsplassen. Dette førte senere til den såkalte Data-avtalen i 1975 - om de ansattes rett til medvirkning og påvirkning når nye datasystemer skulle innføres. Data-avtalen var et resultat av samarbeid mellom forskning og arbeidsliv - mellom NR og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, der Kristen Nygaard og Olav Terje Bergo (nå redaktør av Bergensavisen) arbeidet som forskere.

Simula - verdens første objektorienterte programmeringsspråk - har derfor ikke bare lagt grunnstenen til det meste av den datautvikling vi ser i dag. Den skapte også grunnlaget for foreningen mellom data og samfunn. Et kurs om dette temaet på Institutt for Informatikk ble da også verdens første i sitt slag.

Ikke rart at norsk Høyesterett fant at opphavsmennene kunne fortjene å bli verdens rikeste menn etter en slik bragd.

* * *
P.S.

Joda, hadde det ikke vært for at Høyesteretts kjennelse var en aprilsnarr, så ville nok duoen Nygaard og Dahl ikke bare truet Bill Gates posisjon som verdens rikeste mann - de ville begge ha sust forbi med god margin... digi.no takker Kristen Nygaard og Arild Haraldsen for utmerket samarbeid i forbindelse med årets aprilspøk. :-D

Red. (21:35 - 01.04.00)

D.S.

Til toppen