Nyt museet for umulige ting

I helgen, eller når som helst, tilbyr Internettet et "Museum of Unworkable Devices", med mange gledelige illusjoner.

Internett-museet for umulige ting, Museum of Unworkable Devices, tilbyr langt mer enn bare Lego-klosser med etterlikninger av optiske illusjoner som ellers er kjent fra tegninger med umulige perspektiv.

Varemerket er evighetsmaskiner, illustrert blant annet med denne fargelagte utgaven av litografiet "Vannfall" til Maurits C. Escher fra 1961. Museumskurator Donald E. Simanek har samlet en hovedgalleri med gamle og moderne evighetsmaskiner, og supplert den med blant annet en avdeling for patenterte evighetsmaskiner, et bevis – om noe slik skulle trenges – for hvor uvitenskapelig patentmyndigheter har opptrådt gjennom tiden.

Andre sidebygninger gjennomgår barokke ideer fra pionerer som Leonardo da Vinci.

En utrolig interessant avdeling, kanskje med paralleller til våre dagers Opticom, gjennomgår bedriftene til John Worrell Keely. Han hevdet i 1872 å ha funnet en ny "eterisk" energikilde, og inviterte investorer og vitenskapsfolk til sitt laboratorium for overbevisende demonstrasjoner. Villige risikokapitalister lot ham leve i sus og dus mens han lot som han forsket seg fram til praktiske anvendelser. Keelys energikilde åpnet for utrolig effektive vanndrevne motorer. Han så for seg hvordan en liter med vann kunne være tilstrekkelig til å sende et tog fram og tilbake mellom USAs øst- og vestkyst.

Avsløringen kom først etter 26 år, da Keely døde, 61 år gammel.

Museet for umulige ting er også rik på lenker, både til annet kildemateriale om evighetsmaskiner og vitenskapsbedrag, og til kurator Simaneks øvrige og ofte humoristiske gjøremål. Her er også mye seriøs vitenskapshistorie, samt teknologi og filosofi – under Cicero-sitatet "Ingenting er så absurd at det ikke har vært uttalt av en filosof".

Simanek er til daglig vitenskapelig medarbeider ved Lock Haven University of Pennsylvania.

Til toppen