Nytt materiale kan åpne for holografisk lagring

Videreutvikling av en material som ble oppfunnet i det tidligere Sovjet, gir håp om å kunne produsere lesbare lagringsmedier med svært høy lagringstetthet. Teknologien er basert på holografi.

Det nye materialet er ifølge EE Times basert på polymetylmetakrylat (PMMA) - en glassklar plasttype som ble oppfunnet i det tidligere Sovjet, og er videreutviklet av både Massachusetts Institute of Technology (MIT) og CalTech.

Forskning på holografisk lagring har pågått i lang tid, men inntil nå har man hatt problemer med å finne egnede materialer. Problemene med materialene som hittil har vært prøvd ut, har vært alt fra for liten lysfølsomhet, noe som betyr at man må bruke kraftige lasere, til krymping etter eksponeringen, noe som fører til endring i avlesningsbølgelengdene og skaper uforutsigbarhet. Flere har også vært vanskelige å forme.

Med det nye materialet, unngår forskerne en rekke av disse problemene. Til EE Times sier Demetri Psaltis, professor i elektronisk konstruksjon ved CalTech, at det nye materialet kan lages i store mengder med god optisk kvalitet, tilstrekkelig tykkelse og det krymper ikke etter eksponering. Samtidig er også M-nummeret tilstrekkelig for de fleste lagringsformål.

M-nummeret indikerer hvor mye holografisk informasjon som kan lagres på et gitt volum av materialet, og begrenser dermed også lagringstettheten til det endelige lagringsproduktet.

Forskningen rundt det nye materialet er nettopp startet, og det gjenstår en rekke problemer som må løses. Blant annet har man ikke funnet ut hvordan man skal kopiere master-hologrammer. Foreløpig ser det ut til at hvert sett av hologrammer må lagres individuelt.

Hva slags lagringssystemer basert på denne teknologien kan man så vente seg når tiden blir moden?

Ved MIT ser man blant annet for seg et CD-ROM-liknende system med lagringskapasitet på omkring en terabyte. Her vil bedrifter kunne sende en billion byte (eller 1000 gigabyte), med data til en produsent, og få en enkel plate tilbake. Foreløpig ser det ikke ut til at hvem som helst kan kunne produsere CD-R-liknende plater ved hjelp av et CD-brennerliknende produkt.

Ved MIT tror man likevel at man etterhvert skal kunne utnytte det nye materialet i forskjellige former for lesbare lagringsmedier, kanskje som en senere generasjon av DVD.

Til toppen