Nytt perspektiv på Internetts historie

Professor i medievitenskap Terje Rasmussen har skrevet en bok – Kampen om Internett – som må bli et «must» å lese for politikere og IT-studenter.

Politikerne fordi de må forstå hvordan teknologien skaper nye samfunnsmessige utfordringer, og IT-studenter fordi de må lære seg at teknologi ikke utvikles og fungerer i et vakuum uavhengig av omgivelsene.

Rasmussen tar utgangspunkt i en sosiologisk tradisjon som beskriver samfunnsutviklingen som et resultat av konkurranse og motsetninger mellom strukturer, kulturer, økonomi, politikk og teknologisk utvikling. Disse motsetningene ødelegger ikke samfunnet; tvert om er det slik samfunnet endres.

På samme måte er det et kontinuerlig motsetningsforhold mellom ulike elementer av teknologisk utvikling: Ikke bare mellom områder som IT, tele og forbrukerelektronikk, men mellom de verdier, kulturer og holdninger som disse teknologiske miljøene representerer.

Samfunnet endres altså ved et motsetningsforhold mellom ulike «sfærer» hvor også den innbyrdes maktforhold mellom «sfærene» endres over tid.

Det samme gjelder teknologiutvikling. Teknologien «vokser ikke opp av jorden som et stykke natur», som Rasmussen uttrykker det, men skapes gjennom ulike gruppers sosiale engasjement med deres verdier og holdninger. Dette kaller han det teknopolitiske perspektiv.

Internett står i dag i sentrum for en samfunnsmessig endring hvor sosiale og politiske holdninger fra samfunnet står mot de verdier og holdninger som i sin tid skapte Internett, og som har gjort nettet til det betydningsfulle medium det i dag er. Hva Internett er, og – først og fremst – hva det skal utvikle seg til å bli, et for lengst et teknopolitisk spørsmål, sier forfatteren.

Det er derfor viktig å forstå hvilke teknopolitiske interesser som har påvirket Internetts utvikling. Internett oppsto under helt bestemte teknopolitiske kulturer, kulturer som nå er i ferd med å miste sin makt over utviklingen, til fordel for andre kulturer som styrer nettet i en annen retning, er forfatterens tese.

Rasmussen legger til grunn for sin analyse av Internetts utvikling en idé fra den spanske sosiologen Manuell Castells,og beskriver skjematisk utviklingen slik:

• Innovasjon basert på åpen arkitektur. Opprinnelsen fra 1960-årene lå i en tro på at fremskrittet lå i forskning og utvikling, ut i fra et teknologinøytralt og åpent perspektiv. Internett oppsto som resultat av grunnforskning for sivile formål, det vil si uten målrettet ønske om å lage spesielle produkter, men gi grunnlag for teknologiske innovasjoner til beste for samfunnet på sikt. Resultatet ble Arpanet – et resultat som sprang baklengs ut av verdensbegivenhetene, og som ikke hadde noen anelse om sin fremtidige betydning. Den videre utvikling var både tilfeldig og sammensatt: E-post og lokalnett ble tilfeldige nyvinninger som brakte nettets videre utvikling inn i nye retninger.
• Hackerkulturen. Den kjennetegnes ved at utviklingen i løpet av 1980-årene flyttes delvis ut av de akademiske miljøer, og delvis over i praktisk anvendelse slik IT-folk i forskningsinstitusjonenes datarom så det. Unix, Linux, og WWW er resultater av denne utviklingen. Perspektivet er bredere enn hos de akademiske innovatørene i første fase, men også med en mer klart utrykt politisk målsetning. Den setter på dagsorden hvordan programvare bør utvikles, hva åpen programvare gir av økonomiske og forretningsmessige fordeler, og hvordan teknologien kan legge grunnlaget for nye, innovative anvendelser. Dette er mye i strid med etablerte samfunnsverdier (hacking skaper også sabotasje og kriminelle handlinger), men det er også en indre strid i miljøet. Det nye i forhold til det første perspektivet er en form for organisering av kulturene (for eksempel Open Source-bevegelsen).
• Internett som markedsarena. Entreprenørene kom inn i 1990-årene og skapte «forretningsmodeller» for å utnytte Internett som markedsføringskanal, eller som konkret markedsplass. Vi fikk et press på økonomisk tenkning i form av «Den nye økonomien», nye økonomiske spilleregler ble satt opp, og helt nye aktører utfordret de tradisjonelle bedriftene. Det var verdier knyttet til globalisering og fri flyt av varer over landegrensene som ble de dominerende kulturer. Riktignok fikk dette et tilbakeslag i begynnelsen av dette århundret, men det vesentligste står fast: En rekke nye bedrifter så dagens lys og lever i beste velgående i dag fra Amazon.com til Google. En rekke nye teknologier sprang ut av denne utviklingen som søkemotorer og IP-telefoni. I tillegg har det skjedd en rekke endringer i sosial «networking» med utviklingen av MySpace, YouTube og Facebook. Men også denne utviklingen har sin negative side som nettsvindel, salg av barnepornografi og brudd på personvern.
• Regulering av nettet. Internett er ikke satt under formell demokratisk kontroll. Det er ingen som «eier» Internett. Nettet har alltid vært under «styring» men da i form av teknisk ekspertise, uten formelle organer eller prinsipper for hvordan beslutninger skal tas. I dette århundret har nettets økende betydning – kanskje særlig knyttet verdier om opphavsrett og ytringsfrihet – skapt en rekke formelle demokratiske organer for «governance» av nettets videre utvikling.

Gjennom disse fire teknopolitiske perspektivene analyserer Rasmussen Internetts historie fra 1960-årene og frem til i dag. Det er en analyse som gir både vett og forstand, forståelse og innsikt, og ikke minst solid grunnlag for refleksjon over nettets samfunnsmessige og – økonomiske betydning.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik unngår du teknologisk plunder i videomøter

Forfatteren peker på at det ikke finnes noen klare forskjeller mellom teknologi og politikk. Men når politikerne skal forholde seg til nettets utvikling politisk, bruker de ofte teknologi i form av tekniske standarder for å styre utviklingen.

Det beste eksemplet er lover om kopisperring som knytter seg til bestemte teknologier og som i realiteten favoriserer bestemte markedsaktører. Men teknologien flytter grenser slik de gjorde med boktrykkerkunsten, og slik Internett i dag gjør i forhold til ytringsfrihet, opphavsrett, personvern, og så videre. Det hjelper ikke å regulere utviklingen ved å sette grenser for teknologisk utvikling.

Her har forfatteren et klart politisk budskap: Reguleringsiveren må balansere mot de grunnverdier som Internett representerer, nemlig den åpenhet, innovasjon og distribuerte arkitektur som har brakt Internett frem til det det er i dag. Internetts utvikling er nettopp basert på konfliktrelasjonen mellom de ulike teknopolitiske perspektivene, og hvor de kommersielle og regulerende verdier nå er i ferd med å få overhånd overfor de innovasjon og åpenhet som verdier.

Boken er vel vært et studium og bør bli obligatorisk lesing for så vel politikere og «nerder».

Bortsett fra de interessante perspektivene forfatteren her trekker frem, er gjennomgangen av Internett-historien meget god i seg selv, hvor Rasmussen går mer grundig til verks enn noen annen bok jeg har lest om emnet, og gir mye ny informasjon. En kuriositet som Rasmussen nevner er at Tim Berners-Lees første versjon av «world wide web» – som ligger på en diskett – er blitt borte. Den befinner seg kanskje bortgjemt på et av kontorene eller skapene i CERN i Genève? For et klenodium den disketten hadde vært for et teknisk museum når (hvis?) den blir funnet!

Terje Rasmussen: Kampen om Internett, Pax Forlag 2007.

Rasmussen er utdannet sosiolog og ansatt som professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet flere glimrende bøker om teknologi og samfunn, blant annet Moderne maskiner som reflekterer over de sosiale og filosofiske problemstillinger informasjonssamfunnet gir.