Den digitale økonomien i OECD-landene er preget av et stort gap mellom antall bedrifter som henholdsvis kjøper og selger digitalt. Her er det et stort potensial for bedre økonomisk effektivitet. (Bilde: OECD)

OECD framhever nettøkonomiens betydning

Ny rapport gir uavhengig vurdering av hvor Norge står.

Sammenslutningen av land med verdens høyeste brutto nasjonalprodukt per innbygger, OECD, har publisert en rapport om de globale utsiktene for Internett-økonomien: OECD Internet Economy Outlook (pdf, 296 sider).

Rapporten gir innsikt i utviklingen av den globale digitale økonomien, og i hvordan de ulike landene står i forhold til hverandre. Den gir fakta og analyser som er svært nyttige i for eksempel den pågående norske debatten om IT-politikk. Er man opptatt av å skåre poeng i en diskusjon om norsk IT-politikk og IT-næring, er det svært mye å hente.

Det strides – i Norge og OECD som helhet – om hvor viktig nettøkonomien faktisk er. Rapporten erkjenner at det finnes ingen metode eller tall som kan fange opp hele nettøkonomien. OECD slår fast at det er viktig å etablere en internasjonal definisjon for hva nettøkonomien omfatter, og legge denne definisjonen til grunn for IT-politikken. Forslagene som finnes i dag, favner svært ulikt. Rapporten refererer analyser fra USA for 2010: Avhengig av definisjon, er det klart at nettøkonomien står for mellom 2 og 13 prosent den samlede verdiskapningen i landet.

– To viktige behov for videre analyse er høykvalitetsdata og en robust modell for å tolke dem. Dessuten krever sammenlikninger på tvers av landegrensene en harmonisering av datainnsamling som det sannsynligvis vil ta år å realisere, heter det i rapporten.

Internettets faktiske økonomiske betydning er følgelig vanskelig å stadfeste. OECD finner likevel grunn til å slå fast at «Internettet er en nøkkelfaktor i den økonomiske infrastrukturen, som revolusjonerer næringslivet og utgjør en plattform for fornyelse.»

Bredbåndspenetrasjonen i OECD har vært høy i mange år. Båndbredden øker og prisene faller. Siden 2009 har det vært flere mobile enn faste bredbåndsabonnenter. Per desember 2011 var det 667 millioner mobile bredbåndsabonnenter i OECD-landene, mot 315 millioner faste bredbåndsabonnenter, og mobilt bredbånd fortsetter å vokse raskt. Rapporten viser til to teknologier som vil prege bredbåndsutviklingen framover: Fibernett i urbane strøk og nye høyhastighets trådløse nettverk.

Mobilt bredbånd har berget IT-sektoren gjennom krisen: I perioden 2000 til 2011 oppnådde de ledende IT-selskapene en gjennomsnittlig årsvekst på 6 prosent. Storparten av veksten det siste året er innen tjenester. Blant de største IT-firmaene, er det de rene nettfirmaene som gjør det best målt i vekst i omsetning og sysselsetting.

E-handel står for en stadig økende del av OECD-landenes samlede næringsinntekter.

En svakhet her er at betydelig flere selskaper bruker nettet til innkjøp enn til salg. De ferskeste sammenliknbare tallene for dette, for bedrifter med minst ti ansatte, er fra 2010. I OECD som helhet brukte 35 prosent av selskapene nettet til innkjøp, 18 prosent til salg. Grafikken gjengitt øverst i denne artikkelen viser hvordan Norge plasserer seg: Blant de fem beste, samtidig som gapet mellom andelen som bare kjøper og andelen som også selger må betraktes som uforholdsmessig stor.

Innen noen e-handelsmål skårer Norge svært høyt. Vi kommer for eksempel best ut når det gjelder bruken av elektronisk faktura, sammen med Italia. En annen oversikt viser at norske bedrifters omsetning gjennom e-handel økte fra 2,7 prosent til 18,5 prosent av deres totale omsetning mellom 2004 og 2011. Målt i andelen av den totale omsetningen, kan bare Tsjekkia, Finland, Sverige og Ungarn vise til høyere andel av elektronisk handel. I Tsjekkia er andelen nesten 25 prosent.

IT-sektoren i OECD ser ikke ut til å være rammet av kapitaltørke.

Rapporten slår fast at risikoinvesteringer («venture capital») er på et historisk høyt nivå, hvis man ser bort fra bobleåret 2000. IT-selskapers investering i forskning er også jevnt over høyt: I Korea og Finland når den 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, og Israel, Sverige og USA ligger ikke så veldig langt bak. Her kommer Norge svært dårlig ut, med en brøkdel av nivået i disse landene.

Ny teknologi tvinger fram endringer i forretningsmodeller.

For nettets del gjelder det ikke minst innen distribusjon av nyheter, musikk, video, film og spill. Her oser OECD-rapporten av interessante fakta. Et eksempel er betydningen av det internasjonale markedet for nettspill, som i 2010 sto for 39 prosent av alle inntekter knyttet til digitalt innhold. Et annet eksempel gjelder musikkbransjen:

– Ifølge [forbundet til den internasjonale platebransjen] IFPI, sto digital musikk [i 2010] for 29 prosent av plateselskapenes globale omsetning. Det er mer enn fire ganger den samlede nettomsetningen til bok-, film- og avisbransjen, trass i at disse bransjene til sammen er langt større, heter det i rapporten.

I mange år har fildeling stått for mesteparten av båndbreddebruken i Nord-Amerika. Nå er ikke det tilfellet lenger. Den største bruken av båndbredde er nå knyttet til «applikasjoner innen sanntidsunderholdning», med opptil 65 prosent av all trafikk til forbrukere. I 2012 står video- og nett-tv-leverandøren NetFlix alene for 33 prosent av båndbreddebruken til amerikanske forbrukere.

IT innen helse vekker bekymring også innen OECD-landene som er kommet langt med for eksempel telemedisin og elektroniske journaler.

– Mange IT-systemer innen helsesektoren kan fortsatt ikke kommunisere med andre systemer, og utveksling av helseinformasjon er et alvorlig problem, også i land med vellykkede løsninger for elektroniske journaler, heter det.

Hva slags IT-politikk fører OECD-landene?

Ifølge rapporten oppgir de nasjonale myndighetene tiltak etter følgende prioritering:

  1. Bredbånd
  2. IT-kompetanse og sysselsetting
  3. Offentlige nettjenester (altså innen skatt, rapportering, søknader og så videre)
  4. Sikkerhet for informasjon og nettverk
  5. Forskning og utvikling
  6. Teknologi til næringslivet
  7. Elektronisk betaling
  8. Digitalt innhold

Punktene to og tre på denne listen har vært nedprioritert av norske myndigheter de siste årene. Tegn på det er den norske fadesen innen den nylig avholdte informatikk-OL, fraværet av norske doktorgradskandidater innen informatikk og de tilbakevendende problemene med Altinn.

OECD-rapporten bekrefter at Norge har et forbedringspotensial i bruk av digital rapportering mellom næringsliv og myndigheter. Av en oversikt over andelen bedrifter som rapporterer digitalt, går det fram at under 80 prosent av norske bedrifter gjør det. I Nederland er andelen over 90 prosent, og i Finland, Hellas, Polen, Island, Frankrike, Storbritannia, Danmark, Sverige, Irland, Australia og Estland er andelen over 80 prosent.

Til toppen