Offensiv femårsplan for IT i skolen

Undervisningsdepartementet vil gjøre om Norge fra sinke til ener innen data i skolen.

Som en kontrast til det nedslående resultatet som ble presentert for et par uker siden, er Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) nå på offensiven med en ambisiøs dataplan i skolene for de neste fem årene.

    Les også:

Undersøkelsen som ble utført av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), pekte på at bare 37 prosent av elevene brukte data i skolen mindre enn én time i uken. Derimot tester barn og ungdom teknologien hjemme.

Den femårige planen, som ennå ikke er offentliggjort, forespeiler at Norge innen 2008 skal være best på digital kompetanse.

– Vi har de beste forutsetninger, sier statssekretær Bjørn Haugstad i UFD til digi.no.

Han peker på Norges infrastruktur og vår adgang og bruk på data og mobiltelefoni i snitt er høyere enn andre land.

Fag som matematikk, geografi og kjemi med muligheter for å simulere ulike prosesser, er godt egnet for elevene i skolene, mener Haugstad.

Noen av hovedutfordringene vil være grisgrendte strøk og tilgang til gode digitale læringsressurser. Digitale lærebøker vil ha en annen logikk i forhold til de tradisjonelle lærerbøkene. UFD har derfor bevilget midler til forlagene for å utvikle digitale læringsressurser.

Programmet har fire hovedmål:

  1. I 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og internettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.
  2. I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærere i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.
  3. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant fremst verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
  4. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjonsformer som fremmer læring og nyskaping.

Departementet har tidligere hatt ansvar for planene IKT i norsk utdanning 1996–1999 og 2000–2003, som nylig er avsluttet. Selv om ITU ikke lot seg imponere, er Haugstad fornøyd med utviklingen.

– Våre planer har vært ambisiøse med omfattende nasjonale utviklingsprosjekter, sier han.

En milliard kroner er allerede investert i skolene, og 140 millioner kroner skal satses i inneværende år. Blant annet har 40.000 lærere fått anledning til å ta IKT-kurs for å heve sin kompetanse.

Haugstad anslår at vel 30.000 lærere så langt har gjennomført kurs. Men det er fortsatt en lang vei å gå med tanke på at det finnes vel 200.000 lærere i landet. Det vil kreves mye av lærere som allerede har en spisskompetanse for videre kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og formidling.

Kompetanseplanen bygger på europeiske og amerikanske studier som peker på at digital kompetanse vil være en av hovedkreftene i den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen framover. Regjeringens handlingsplan eNorge 2005 understreker at kompetanse, også knyttet til IKT, er samfunnets viktigste ressurs og en framtredende faktor for verdiskaping og økonomisk vekst.

Til toppen