Lettere: Kystverkets webportal fører til at anløp av store cruiseskip til norsk havn ikke lenger byr på massive manuelle kontroller av passasjer- og mannskapslister for politiet. (Bilde: Colourbox)

Offentlig digital tjeneste som virker

Kutter 246.000 papirskjemaer med trafikksulten løsning.

Kystverket er i ferd med å fullføre siste versjon av det som ser ut til å bli en ren IT-suksess for offentlige tjenester.

Safe Seanet 2015 er på lufta og skal være oppe i full skala sommeren neste år. Dette er en nasjonal meldingsportal hvor fartøy, rederier og operatører som ankommer og forlater norske havner sender inn rapporteringspliktig informasjon elektronisk til norske myndigheter. Og myndighetene kan hente ut relevante opplysninger fra systemet.

Erstatter 15 rapporter

Første versjon SSN 1.0 ble påbegynt for 12 år siden, som en enklere trafikkovervåking initiert av EU etter et par større skipsulykker. Hensikten var å ha kontroll på bevegelsene til fartøy med farlig og forurensende last. Løsningen er videreutviklet med flere funksjoner i SSN 2.0 i 2010.

– Nå har vi utviklet en rapporteringsløsning som erstatter mellom 15 og 20 skjemaer som normalt er sendt på faks eller e-post til myndigheter som politi, toll, forsvar og havnevesen, forklarer prosjektleder Jarle Hauge ved Kystverket i Haugesund. Siste versjon kalles SSN 3.0 Single Window.

Kontor om bord

Utgangspunktet er at skipsfarten er pålagt å melde fra om blant annet last, mannskap og passasjerer innen 24 timer før et havneanløp.

Og det har krevd sin kontor-innsats hos mannskapet eller rederiets megler på land.

Automatisk: Her er et utdrag av løsningen Safe Seanet 3.0 Single Window som sparer skipsfart og myndigheter for mengder mer manuell rapportering.
Automatisk: Her er et utdrag av løsningen Safe Seanet 3.0 Single Window som sparer skipsfart og myndigheter for mengder mer manuell rapportering.

Ett skjema

Nå fyller skipsfører eller megler ut kun ett skjema på web, og den informasjonen får alle relevante etater tilgang til. Det er gjort beregninger som viser at papirmølla reduseres med 74 prosent, fra 330.000 til 84.000 årlige rapporteringer.

Gevinst: Prosjektleder Jarle Hauge hos Kystverket regner med en samfunnsøkonomisk gevinst på 100 millioner kroner av en investering på drøyt 30 millioner kroner.
Gevinst: Prosjektleder Jarle Hauge hos Kystverket regner med en samfunnsøkonomisk gevinst på 100 millioner kroner av en investering på drøyt 30 millioner kroner. Bilde: Fundator

– Dette tegner til et realt kutt i skjemaveldet, som i teorien koker ned til 140 årsverk spart for både skipsfart og offentlig sektor. I penger snakker vi om rundt 100 millioner kroner pr. år Og det er et forsiktig estimat, sier Hauge til digi.no.

Prislappen for siste versjon er rundt 18 millioner kroner. Utviklingskostnadene siden 2002 er på totalt 31,2 millioner kroner.

– Ikke rocket science

Konsulenthuset Fundator i Trondheim har bygget opp Safe Seanet siden starten gjennom rammeavtaler med Kystverket. Det lille IT-selskapet er eid av sine 22 ansatte og har i første rekke sitt spesialområde på systemintegrasjon.

Kostbart: Teamleder Terje Hellesvik hos IT-leverandøren Fundator hadde ikke regnet med økt bruk av webportalen over kostbare satellittforbindelser.
Kostbart: Teamleder Terje Hellesvik hos IT-leverandøren Fundator hadde ikke regnet med økt bruk av webportalen over kostbare satellittforbindelser. Bilde: Fundator

– Safe Seanet 2015 har en SQL-database i bunnen, så vi snakker ikke om «rocket science», men om et relativt standard teknologivalg. Teknologisk byr det ikke på de store utfordringene, men det har krevd mye samhandling for å enes om løsninger som fungerer mot så vel norske som europeiske og russiske myndigheter, påpeker Terje Hellesvik, teamleder mot Kystverket hos Fundator.

Gir bort løsningen

For skipstrafikken har de samme rapporteringskravene i alle europeiske havner, etter krav fra EU-Kommisjonen. Derfor er de fleste land på gang med løsninger tilsvarende den norske, basert på en standard definert av European Maritime Safety Agency (EMSA).

Det betyr at en skipsfører må forholde seg til flere brukergrensesnitt, men det skal være i ferd med å endre seg. Det norske Kystverket bidrar til det med å gi bort sin løsning til andre land. Så langt har Island takket ja.

Havnene nøler

Kystverket innrømmer at ikke alt går på skinner.

– De mindre havnene kommer ikke akkurat løpende for å være med. Det kan redusere effekten av elektronisk rapportering fordi skipsføreren ikke vil oppleve et helhetlig rapporteringsregime, sier prosjektleder Hauge.

Kostbar data

Fundator var tidlig ute med å utvikle en webløsning for rapportering, som fører til at skipsfører gjør mer av jobben selv i stedet for å overlate den til megler.

– Løsningen var ikke designet for kostbart bredbånd over satellitt, for den spiser en del data. Og forbindelsen kan bli brutt mens rapporteringsjobben pågår, sier teamleder Hellesvik.

Løsningen for mannskaps- og passasjerlister er å lagre rapporten som et regneark som kan lastes opp i pakker. Det gir lavere trafikkostnader og reduserer sårbarheten for avbrudd.

Én million navn

På land har Politiet lagt 13 millioner kroner i en automatisert kontroll. Etaten har tradisjonelt brukt mye ressurser på å følge opp lovpålagt kontroll av passasjer- og mannskapslister på skip som ankommer Norge fra utlandet. Anslagsvis én million navn på borgere fra land utenfor Schengen-områder må sjekkes hvert år. Da har det skjedd med manuell kontroll av listene.

Vaskemaskin

Sommeren 2013 var tidligere Politiets data- og materielltjeneste (nå Politiets IKT-tjeneste) klar med en løsning.

– Vi trengte en «vaskemaskin» som gir oss de navnene som bør følges opp når et skip kommer til havn, forklarer Karl Henrik Sjursen, tidligere politimester i Sunnhordland og utlånt til Politidirektoratet som prosjektleder.

«Safe Seanet Politiet» sjekker kontinuerlig Kystverkets webservice og sjekker navn opp mot andre databaser.

Direkte varsling

– Det kan være navn på personer som er etterlyst eller pass som er stjålet. Ved et treff, går det automatisk beskjed til det relevante politidistriktet, sier Sjursen. Varslingen er visualisert med fargekoder på pc-skjermen hos operasjonsleder.

– Vi har kjørt en fullskala pilot i de 22 politidistriktene langs kysten i 18 måneder. Tilbakemeldingene derfra viser tydelig at dette fungerer, sier Sjursen.

8-9 årsverk er spart inn, og i motsetning til tidligere er det mulig å sjekke at kvaliteten på kontrollene er god.

    Les også:

Til toppen