Jan Tore Sanner og Paul Chaffey varsler en gjennomgang av arbeidsprosesser i offentlig sektor. Hensikten er å ta kverken på tidstyvene. (Bilde: Per Ervland)
(Bilde: Difi)

Skal øke digitaliseringstempoet

Offentlig IT-støtte gir ekstrem avkastning

Får 75 millioner kroner til å yngle – En håndfull prosjekter kan spare inn 3,8 milliarder kroner.

Regjeringen satte av 75 millioner kroner i statsbudsjettet til en finansieringsordning for små- og mellomstore offentlige digitaliseringsprosjekter.

Etter en søknadsrunde har direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) nå gitt foreløpig tilsagn til åtte stykker. Se faktaboks.

Pen gevinst

Det er beregnet at prosjektene vil spare statlige budsjetter for 1,6 milliarder kroner. Eller en «avkastning» på over 2000 prosent.

Legg til effektene for resten av samfunnet, så kan gevinstbeløpet minst dobles.

– Den samlede samfunnsnytten fra prosjektene er på 3,8 milliarder kroner. Det inkluderer innvirkningen på næringsliv, enkeltpersoner, andre virksomheter, kommuner og lignende. Dette er godt investerte midler, fastslår Marit Lofnes Mellingen i Difi overfor digi.no.

Da den nasjonale tilskuddsordningen ble varslet i fjor høst het det seg at dette skal bidra til å sette fart på digitaliseringstempoet i offentlig sektor. Prosjektene kan løpe over maksimalt tre år og tilskuddet kan dekke inntil halve investeringskostnaden, inkludert lønn.

– Fornøyd, ikke overrasket

De åtte IT-prosjektene, som aldri ville sett dagens lys uten offentlig støtte, kan spare samfunnet for 3,8 milliarder kroner, forklarer Marit Lofnes Mellingen i IT-direktoratet (Difi).
Mellingen, som er fungerende avdelingsdirektør i Difis avdeling digital forvaltning, er ikke nødvendigvis så overrasket over det svimlende gevinstpotensialet.

– Jeg vet ikke om jeg vil si at vi er så overrasket, men vi er veldig tilfreds at dette virker etter hensikten. Det var en bakenforliggende hypotese at det er noen investeringer som skal til før innsparingene kommer i etterkant.

Ordningen kom i stand fordi det i statsbudsjettprosessene kom forslag om prosjekter med ønske om ekstrabevilgninger, som var små i sum, men som pekte på store innsparingspotensial, forteller Mellingen.

Noen av prosjektene gir mest tilbake utenfor virksomheten der prosjektet iverksettes. Slike prosjekter er det normalt vanskelig å kunne prioritere for en offentlig etat.

– Husbanken er et godt eksempel på det. Der vil prosjektet medføre veldig store gevinster for kommunene, men gevinsten for staten ikke er så stor.

Milliardgevinstene er det prosjekteierne selv som har beregnet i sine søknader. Innen fristen i februar mottok Difi i alt 44 søknader fra 36 offentlige virksomheter. De med størst gevinstpotensial ble plukket ut.

– Så har vi selvsagt gått inn og vurdert virksomhetenes begrunnelser for usikkerhet knyttet til uttak av gevinstene som er skissert.

Etter de foreløpige tilsagnene nå får virksomhetene frist fram til 15. august med å utarbeide en gevinstrealiseringsplan. Det er første når disse er godkjent av Difi at pengene blir utbetalt.

– Hvilke av de 8 prosjektene har størst oppside?

– Brønnøysundregistrenes prosjekt er et eksempel på store samfunnsgevinster. Husbanken har også store gevinster. Norge geologiske undersøkelse (NGU) har også en stor gevinst i forhold til investeringen. Egentlig er alle de 8 plukket fordi de har høy lønnsomhet per krone investert. Det er nettopp det som er kriteriet for denne ordningen.

Kunne ha spart enda mer

Med 44 søknader og 8 tilsagn er det 36 prosjekter som ikke vant fram.

– Er det grunn til å anta at også disse kunne gitt store besparelser for staten?

– Ja, alle prosjektene som søkte om midler var gode prosjekter med mange gevinster. Vi har rett og slett rangert de med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det betyr ikke at de andre var dårlige.

– Det har vært veldig mange spennende prosjekter og stor spredning i type prosjekt. Det handler både om effektivisering, samhandling og tjenester rettet mot både innbyggere og næringsliv.

Selv om milliarder av kroner kan spares inn, er ikke dette bare et pengespørsmål.

– Mange av de ulike gevinstene handler om å spare tid. Patentstyrets prosjekt vil for eksempel gjøre det mye enklere for næringslivet og gründere å søke patent. Det handler også om kvalitet på tjenester, som prosjektet til Folkehelseinstituttet er eksempel på, sier avdelingsdirektør Mellingen.

Chaffey: Viser at det er behov for små prosjekter

Statssekretær Paul Chaffey (H) er ikke enig i metoden som KS legger opp til for bedre samspill om IT-tiltakene.
Statssekretær Paul Chaffey. Arkivfoto. Bilde: Espen Zachariassen
I lys av de gunstige beregningene har digi.no spurt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om de vil vurdere å utvide finansieringsordningen, for kanskje å høste enda flere gevinster.

– Vi har vært spent på hvordan ordningen ville slå ut og hva slags prosjekter som ville komme inn. Slik vi tolker dette er det et behov for en ordning for de små og mellomstore prosjektene. Men en viktig del av jobben er å sørge for at disse gevinstene blir realisert, sier statssekretær Paul Chaffey (H) til digi.no.

Regjeringen jobber nå med revidert statsbudsjett som skal legges fram til høsten. På spørsmål om ordningen kan bli utvidet er svaret at det får de komme tilbake til.

– Det vi ser er at dette er gode prosjekter, som både demonstrerer stor gevinst og samfunnsøkonomiske innsparinger. Det er også en god måte å sette det opp på. Vi er opptatt både av hvordan offentlig sektor kan bruke digitalisering til å spare penger, men også at gevinsten kommer innbyggere og næringsliv til gode, sier Chaffey.

Til toppen