BEDRIFTSTEKNOLOGI

Økokrim vil ha større mulighet til å spore kriminelle

I dag har politiet mulighet til å få opplysninger fra internettleverandørene om hvem som har vært inne på en bestemt IP-adresse på et bestemt tidspunkt. Økokrim ønsker at disse loggene skal tas vare på i ett år, mens Datatilsynet vil fjerne all logging. Hvis Datatilsynet får gjennomslag for sitt forslag mister politiet viktige sporingsmuligheter.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
8. sep. 2000 - 15:13

De siste par dagene har det hersket full forvirring om hva Økokrim egentlig ønsker etter et misvisende oppslag i TV 2-nyhetene onsdag kveld. Her ble det , ifølge Økokrim, feilaktig formidlet at politienheten ønsket full overvåkning av all nettbruk.

Denne saken kan du lese her: Økokrim vil overvåke all nettbruk og mobilbruk

Økokrim sendte så ut en pressemelding for å presisere hva det egentlig var de ønsket å formidle under utspillet i TV 2. Denne saken kan du lese her: Økokrim presiserer: Ønsker ikke full overvåkning av nettbruk

Fremdeles er det ett viktig poeng som ennå ikke er kommet frem i "overvåknings"-debatten, mener spesialetterforsker i Økokrim Svein Yngvar Willassen.

Han skriver i en e-post til digitoday.no at det ville være helt hinsides dersom Økokrim skulle ønske full logging fra ISP-ene av alle aktiviteter en nettbruker foretar.

- Det vi ønsker er at ISP-ene, slik de gjør i dag, skal loggføre hvem det er som benytter en bestemt IP-adresse på et bestemt tidspunkt. Vi ønsker også et regelverk for hvor lenge disse loggene skal tas vare på, forteller Willassen.

Datatilsynet har foreslått i et konsesjonsforslag som er sendt på høring at slike logger ikke skal tas vare på dersom det ikke trengs i faktureringsøyemed.

Siden internettbruk stort sett faktureres flatt betyr det, ifølge Willassen, at Datatilsynet ikke ønsker at slike logger skal tas vare på i det hele tatt. Dette medfører at politiet aldri vil ha mulighet til å spore hvem det er som har utført ulovlig aktivitet på nettet, som for eksempel spredning av barneporno, trakassering, dos-angrep (tjenestenektangrep) eller hacking. Det er på denne bakgrunn debatten har oppstått, mener han.

- Vi mener ikke at ISP-ene skal loggføre alt innhold i trafikken de har. Det ville jo være et stort steg i retning "storebror-ser-deg samfunnet", og det ønsker ikke vi heller, forsikrer han.

I dag er det slik at politiet har mulighet til å få oppgitt fra ISP-ene / internettleverandørene hvem som har vært inne på en bestemt IP-adresse på et bestemt tidspunkt, dersom loggene er tatt vare på.

- Vi får ikke fritt innsyn i loggene, og ønsker det heller ikke, sier Willassen.

Internettleverandørene har forskjellig praksis på hvor lenge loggene tas vare på. Det varierer mellom én og seks måneder. Én måned er altfor lite, mener Økokrim. De har foreslått tolv måneder.

Datatilsynet på sin side vil at loggene skal slettes med en gang.

- Konsekvensen kan, hvis Datatilsynet får gjennomslag for sitt forslag, bli at politiet fratas all mulighet til å etterforske kriminalitet på bakgrunn av logger. Vi mister svært viktige sporingsmuligheter, og må da gå frem på andre måter som er langt mere tungvinte og ressurskrevende. Det blir en helt annen verden, sier Willassen.

Salg av uregistrerte kontantkort og bruk av uregistrerte mobiltelefoner er også en problemstilling relatert til dette med IP-adresser. - Vi støter på problemer som dette i etterforskningen. I etterforskingsøyemed ønsker Økokrim at det ikke er mulig å benytte seg av uregistrerte mobiltelefoner eller kontantkort. Eller at man anonymt kan logge seg på Internett fra ulike nettcaféer. Vi ønsket en debatt omkring dette. Og det har vi i hvert fall fått, sier Willassen spøkefullt etter TV 2-oppslaget.

Som eksempler på at etterforskning ved hjelp av IP-logger kan være positivt, nevner Willassen den gangen en person ble hindret i å begå selvmord. Artikkelen (NB, den er svært kort:-)) kan du lese her: Internet-chat avverget selvmord i Oslo.

Ingen i Datatilsynet var tilgjengelig for kommentar da digitoday ringte.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra