Økokrim vil overvåke deg på nettet

Førstestatsadvokat Sverre Lilleng i Økokrim vil snoke på nettbrukere for å oppklare datakriminalitet. Nei, sier Justisdepartementet, mens Datatilsynet åpner for diskusjon.

- I datakrimsaker er det ikke vitner, papirer eller noen å avhøre om handlingen. Derfor må vi være tilstede hvis vi skal oppklare disse sakene, sa førstestatsadvokaten under IBMs seminar om datasikkerhet.

Lilleng viste til at avlytting av datakommunikasjon i datakrimsaker tidligere har blitt anbefalt som etterforskningsmetode av Europarådet. Her hjemme får imidlertid ikke Sverre Lilleng lov til å ta slike metoder i bruk av Justisdepartementet. I en innstilling fra det såkalte Metodeutvalget, som har gjennomgått politiets arbeidsmetoder i etterkant av Lund-kommisjonens rapport, blir det heller ikke åpnet for slik avlytting.

- Etterforskningsmetodene blir omtrent som i dag etter metodeutvalgets rapport, sa Lilleng som mente at Norge ligger langt etter utlandet i datakrimsaker.

- Lovverket er ikke revidert etter den teknologiske utviklingen og tilfredsstiller i dag ikke Europarådets krav til standard.

Datatilsynets Georg Apenes stiller seg åpen for å diskutere Lillengs ønske om overvåking av datakommunikasjon.

- Datakommunikasjon er vel noe som allerede i dag er forbundet med stor risiko. Om vi skal åpne for denne type etterforskningsmetoder har jeg ingen mening om. Vi får snakke med myndighetene om hvilket omfang og utstrekning slik overvåking eventuelt skal få, før vi uttaler oss om det, sier Apenes til digi.no.

Til tross for at de selv ikke kan overvåke nettbrukere, har Økokrim bygget opp et stort nettverk av nettbrukere som tipser avdelingen om hva som skjer ute på nettet. Lilleng mener det er nødvendig med større ressurser for å oppklare datakriminalitet, fordi datakriminaliteten er organisert.

- Men ikke på den måten vi vanligvis tenker på organisert kriminalitet, med mafia. Men det er miljøer som samarbeider og utveksler informasjon.

Av de minst 3.000 nettsidene som inneholder informasjon om hacking og datakriminalitet, inngår de fleste i nettverk som peker til hverandre. Hackerne samarbeider om tekniske utfordringer over elektroniske BBSer som er lukket for uvedkommende.

- Tung etterforskning er nødvendig for å komme inn i disse miljøene, og det er veldig lett å bli kastet ut av dem igjen dersom noen mistenker at man er politi, sa Lilleng som kunne fortelle at slike spaningsmetoder var vanlig i utlandet, selv om ingen norske politimenn hadde gått inn i slike miljøer.

Selv om hackerne selv ofte er mest ute etter de tekniske utfordringene og ikke vinning, mente Lilleng at hackerne utnyttes av hardere miljøer.

- Vi antar det for sikkert at hackere leies eller presses av kriminelle miljøer, sa han.

Til toppen