ANALYSER

Ola skeptisk til trådløst i utlandet

Men norske nett er jo ikke sikrere, sier Aastra-sjefen bak undersøkelsen.

Nordmenn tror trådløse nett er sikrere i Norge enn i utlandet. Det stemmer ikke, advarer administrerende direktør Bjørn Inge Lindhjem i Aastra Norge. I åpne nett, som på flyplasser, skal man ikke eksponere følsom informasjon.
Nordmenn tror trådløse nett er sikrere i Norge enn i utlandet. Det stemmer ikke, advarer administrerende direktør Bjørn Inge Lindhjem i Aastra Norge. I åpne nett, som på flyplasser, skal man ikke eksponere følsom informasjon.
10. feb. 2012 - 15:22

På vegne av den norske avdelingen av det kanadiske teleselskapet Aastra Telecom, har InFact kartlagt nordmenns oppfatning av sikkerheten i trådløse nett. Undersøkelsen er gjennomført gjennom automatiske telefonintervjuer 4. januar, med 1 896 tilfeldig valgte respondenter.

Hovedspørsmålet i undersøkelsen lyder slik: «Stoler du på sikkerheten til trådløse nettverk når du benytter disse i Norge eller i utlandet?»

Svarene fordeler seg slik:

  • Ja, i Norge: 47,8 prosent
  • Ja, i utlandet: 2,0 prosent
  • Ja, i både Norge og utlandet: 10,0 prosent
  • Nei: 26,6 prosent
  • Vet ikke: 13,7 prosent

Det tydeligste funnet i undersøkelsen er at nordmenn er langt mer skeptiske overfor trådløse nett i utlandet enn i Norge.

Andelen som stoler på trådløse nett i Norge, er følgelig 57,8 prosent. Andelen som stoler på trådløse nett i utlandet er 12,0 prosent.

Avviket mellom tillit til trådløse nett i Norge og trådløse nett i utlandet er minst i Oslo, men selv der er forskjellen over 35 prosentpoeng: 54,3 prosent stoler på de norske nettene, 18,9 prosent på de utenlandske. Vestlendinger har samme tillit til de norske nettene som oslofolk, men bare 8,9 prosent av dem stoler på trådløse nett i utlandet.

Tilliten til trådløse nett i Norge stiger med hvor mye utdanning man har: 51 prosent for bare barneskole, 54 prosent for videregående, og 60 prosent for høyskole eller universitet. Tilliten til trådløse nett i utlandet viser et helt annet mønster. Den faller fra 12,8 prosent for de med barneskole til 7,3 prosent for de med videregående skole, for så å øke igjen til 14,4 prosent for de med høyskole eller universitet.

Mellom ansatte i offentlig og privat sektor er det ingen signifikant forskjell.

Noen forhold er likevel verdt å merke seg: I offentlig sektor er det to områder som utmerker seg ved ekstra stor tillit til trådløse nett i Norge, og med ekstra stor mistillit til trådløse nett i utlandet, henholdsvis offentlig forvaltning og utdanning/forskning. Der har over 60 prosent tillit til norske nett, mens under 10 prosent har tillit til utenlandske nett.

I privat sektor er det to områder som utmerker seg på stikk motsatt vis, det vil si med langt mindre forskjell i tillit til norske og utenlandske nett.

Innen IT, tele og teknologi stoler bare 42,3 prosent på norske nett, og hele 23,1 prosent på utenlandske nett.

Innen bank og finans stoler 47,1 prosent på norske nett, 21,6 prosent på utenlandske nett.

Bjørn Inge Lindhjem, administrerende direktør i Aastra Norge, er overrasket over misforholdet i skepsis til utenlandske og norske nett. Han tror mye av grunnen skyldes norske selskapers IT-policy.

– Trådløse nettverk i utlandet er ikke mindre sikre enn norske, men hvis man skal dele sensitive dokumenter kan jeg forstå at noen er skeptiske. Flere av våre kunder har innført strenge IT-regler for ansatte som jobber i utlandet og dette har de gjort med henblikk på å sikre at sensitivt informasjon ikke kommer på avveie. Dette skyldes neppe usikrede trådløse nettverk alene, men er en helhetlig sikkerhetsvurdering, sier han.

Lindhjem advarer at det er et stort skille mellom åpne nett, som på kafeer og flyplasser, og trådløse nett med begrenset tilgang.

– På generelt grunnlag vil jeg si at trådløse nettverk er trygge til vanlig bruk, men skal man dele filer med sensitivt innhold ville jeg ikke gjort dette på et åpent nettverk, avslutter han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra