Listen over amerikanske presidenter som har hatt sine svin på skogen hva kvinnebekjentskaper angår, er lang og fargerik. Mest kjent er vel John F. Kennedy, som jo skal ha hatt et forhold til Marilyn Monroe. - En sak som samtidens presse diskret styrte unna.
I motsetning til spesialetterforsker Kenneth Starr, som ikke styrer unna noe som helst. Aller minst Monica Lewinsky og hennes flekkete kjole. Og pressen hopper på agnet, og sluker både snøre og søkke med. For dette er Nyheter! - Dette er Sensasjon og Skandale og Sex og Politikk, alt i en og samme story.
Men er egentlig Lewinsky-saken så interessant som mediedekningen skulle tilsi? - Ikke etter min mening, i hvert fall.
OK, jeg er jente. Det betyr at jeg er tilbøyelig til å se det meste i det nære, mellom-menneskelige perspektivet. Sånn jeg ser det så dreier dette seg om at Bill har vært utro mot Hillary. Og kall meg gammeldags, men det synes jeg faktisk er en sak dem imellom. Kan Hillary leve med det, så kan jeg ikke skjønne hvorfor ikke vi andre bare kan passe våre egne saker.
Men når vi har diskutert Lewinsky-saken her på kontoret (for det har vi selvfølgelig), så påpeker min kollega Terje at Clintons eventuelle utroskap er helt uvesentlig. Kjernepunktet er at Lederen for den Frie Verden muligens har løyet under ed. Og hvordan skal man opprettholde respekten for rettsvesenet hvis man skal tilgi noe sånt fra selveste presidenten?
Han har selvfølgelig et poeng. Jeg er også opptatt av at lovverket er til for å følges, spesielt av de som har stillinger der det er fristende å tro at man kan sette seg over loven.
Samtidig er jeg også pragmatisk nok til å innse at det er formildende omstendigheter knyttet til Clintons løgner. Skal vi være ærlige, så vet vi vel alle hvor fristende det er å ty til en hvit løgn når sannheten har for store uønskede konsekvenser. - OK, det blir kanskje ikke noe bedre av den grunn, men det blir i hvert fall mer forståelig.
I stedet ser jeg Lewinsky-saken nærmest som en moderne heksejakt. Går man spesialetterforsker Starr og hans mandat nærmere etter i sømmene, kan man lett få mistanke om at dette er en mann som akter å fortsette å grave inntil han finner noe. Enten det er kriminelt eller ikke.
For vi kan mislike både løgner og utroskap, men forbrytelser er det ikke. Med mindre det kan påvises at Clinton har løyet under ed, har han faktisk ikke brutt loven. At han har vært lemfeldig med moralske normer er en helt annen sak - og en vi andre har fint lite med, spør du meg!
Men når først overtredelsen var kommet i offentlighetens grelle søkelys, hadde Clinton få andre valg enn å tilstå og be om unnskyldning. Naturligvis på hevdvunnen amerikansk måte: På TV. Jim Bakker gjorde det. Jerry Faldwell gjorde det. Hugh Grant gjorde det. Og alle ble tilgitt. For er det noe det amerikanske folk elsker, så er det en angrende synder!
Det gjenstår å se hva sluttfasit blir i Lewinsky-saken. Men amerikanske meningsmålinger har lenge vist at Clintons popularitet ikke har sunket de siste månedene. Snarere tvert imot. Og skal man være optimistisk, kan man jo tro at det kan har noe med administrasjonens politikk å gjøre. De har jo faktisk et land å styre, selv om det er lett å glemme når mer pikante sider av presidentskapet pryder forsidene. (Du kan besøke det Hvite Hus' offisielle hjemmeside ved å følge linken i spalten til høyre, hvis du er interessert i den siden av saken.)
Men det er kanskje for mye forlangt. Kanskje meningsmålingene i stedet gjenspeiler at de fleste faktisk vet hvordan det er å la seg rive med, friste ut på en eller annen galei, og så måtte ta konsekvensene av det etterpå. Det er ikke mer enn menneskelig. Eller som poeten Alexander Pope så nydelig uttrykte det: Å feile er menneskelig - å tilgi er guddommelig!
Antakelig har Bill og Hillary gjort opp seg i mellom for lengst. Hvem vet forresten hva hun driver med på fritiden, så opptatt som mannen hennes er med disse Starr-etterforskerne ...
