Min forrige sjef kalte meg en "ord-knullar" (på nynorsk, altså). Og det er egentlig helt riktig. Det er få ting jeg liker bedre enn et deilig, saftig, presist begrep. Faktisk vil jeg gå så langt som til å si at jeg ikke kan tenke ordentlig på noe jeg ikke har et nøyaktig ord for. Derfor har jeg ord for det meste - og finnes det ingen begrep, så får man finne på noen nye.
Ja, for slik er det jo å jobbe i en pre-paradigmatisk (aaahhhh!) bransje - altså en bransje der få sannheter allerede er opplest og vedtatt. Veien blir til mens vi går, og språket likedan.
Det som jeg selv jobber mest med for tiden er konvergens. (mmmmm... ikke så verst, men det ordet var bedre før.) Min jobb som redaktør for en større nett-tjeneste består for tiden veldig mye av casting og video-opptak, samtidig som Synnøve Svabøs nye TV-program "TV2000" har tatt i bruk nett-konvensjoner som seksjonsbranding (aaaahhhh!) og lo-res billedutsnitt. Det er rent så man forventer seg nettleser-knapper øverst på TV-skjermen.
Det jeg prøver å si er at konvergens kommer. Fortere enn du tror. Men konvergens er ikke noe mål i seg selv. Det er bare et midlertidig symptom på et medium i kontinuerlig evolusjon.
Kanskje den viktigste drivkraften i evolusjonsprosessen akkurat nå er - lik det eller ikke - tredjebølge-brukeren (mmmmm!!). Altså Menigmannsen, mannen og kvinnen i gata. VG-leseren og TV2-titteren. Forbrukeren. Og han/hun er betraktelig mindre sofistikert enn deg hva datakunnskaper angår. Til gjengjeld er han/hun særdeles godt vant på det multimediale (aaahhh!) Med andre ord: Tredjebølge-brukeren forventer ambient teknologi (ahhh! mer!). Han forventer evokativ emotiv kontekst (aaaaahhhhh!!). Og han kommer til å få det. Blant annet av oss i HjemmeNett.
For teknologi er bare teknologi. Den er et middel, men den er ikke noe mål. Målet er - i stigende sofistikasjonsrekkefølge: informasjonen, mestringsfølelsen, det ego-vennlige speilbildet og dvelings-velbehaget. Kort sagt: Målet er den positive opplevelsen. Også.
Derfor må fremtidens teknologi være ambient - den må gi brukeren et miljø han føler velbehag med. Og derfor må informasjonen gis en evokativ emotiv kontekst, altså settes inn i en ramme som kaller på følelsene, på intuisjonen, på de positive assosiasjonene.
For mennesket tenker faktisk ikke bare med hodet. Vi påvirkes kanskje vel så mye av følelsene våre, av den umiddelbare tiltrekningen, av lystopplevelsen og den sanselige stimulansen. Ikke for ingenting er "dream society" de dyreste foredragsholdernes siste powerpoint-slide for øyeblikket. Som svaret på spørsmålet "Hva kommer etter informasjonssamfunnet?"
Fordi i neste årtusen vil ikke bare vite. Vi vil drømme!
Puhhh ...
- Var det godt for deg også?
P.S.
(Takk til Rita Westvik og Dagny Stuedal for å ha introdusert meg for begrepet "Dream Society")
D.S.
P.P.S.
Vil du bli en "ord-knullar"? Prøv Wired Style.
D.D.S.
