Om Bill Port og andre frustrasjoner

Språklig identitet er ikke ensbetydende med bestemte politiske oppfatninger, skriver Sissil Bruun Sørensen i dette svaret til Christian Jørgensens språklige utblåsning fredag.

Christian Jørgensen har et saftig innlegg om språket på internett, der han oppfordrer folk til å melde seg inn i SV eller SP dersom de ønsker å ivareta det norske språket. Språklig identitet er da ikke ensbetydende med bestemte politiske oppfatninger?

Det kan virke som om internett er Norges første kontakt med omverdenen. Gjennom årene har det norske folk faktisk hatt flere internasjonale næringer (f.eks. fiskerinæringen, oljeindustrien m.m.), der kommunikasjonen foregår på engelsk mellom utlendinger/nordmenn og på norsk mellom nordmenn. Jeg kan huske episoder fra oljeindustriens begynnelse, da nordmenn snakket engelsk til hverandre. Det virket latterlig! Siden ble det en bevisst overgang til norske ord, uten at dette har medført problemer. Fiskerinæringen har også beholdt sine ord og uttrykk, og jeg er faktisk glad for at jeg kan handle torsk og laks istedet for cod og salmon (for ikke å snakke om de japanske betegnelsene for det samme!).

Jeg kan være enig i at mange av de norske erstatningsordene for internettrelaterte verktøy er dårlige, og mange (f.eks. Veslemjuk) er en spøk - egennavn er og forblir egennavn. Dessverre bruker jeg selv mange av de engelske uttrykkene i mangel av gode erstatninger. For mitt vedkommende skulle jeg gjerne endret dette. Vår skriftlige språkarv er allerede utvannet ettersom bokmål er modifisert dansk. Det norske språket lever imidlertid videre gjennom sine dialekter (inkludert Oslo-dialekten som i lydskrift ligger LANGT fra bokmål). Vi bør ta vare på denne arven, og bruke andre språk parallelt når vi snakker med utlendinger. Skal vi føre en samtale med engelsktalende, må vi nødvendigvis kunne flere ord enn browser og batch-file dersom samtalen skal få en mening...

Sissil Bruun Sørensen

sisselbs@online.no

Til toppen