Omstridt personvernlov også i Norge

Den omstridte personvernloven som nå skal integreres i EU-land, vil måtte tilpasses i Norge gjennom EØS-avtalen. EU-direktivet har vært i bakhodet på byråkratene som har jobbet med en ny personvernlov; Norge er klar når de nye EU-reglene skal integreres.

Lovrådgiver Kristin Jahre Ramm i Justisdepartementets lovavdeling kan fortelle at i EU-direktivet, som omhandler personvern, er det tatt høyde for de innstramminger det nye EU-direktivet inneholder. EU-direktivet gjør det blant annet ulovlig å navngi personer som ikke har gitt samtykke til det blant annet i e-post og prategrupper og på Internett.

I Sverige ble "Personuppgiftslagen" innført i høst, til massive protester. Protestaksjonen "Rör inte mitt Internet" har samlet rundt 38.000 underskrifter mot den svenske loven som har blitt opprettet for å implementrere EU-direktivet om personvern. Det er rettighetsorganisasjonen BitoS som står bak den svenske aksjonen.

I oktober 1996 ble Skauge-utvalget nedsatt, med konserndirektør Arne Skauge fra Den Norske Bank som leder. Sammen med blant annet Datatilsynets Georg Apenes skulle personregisterloven oppdateres i lys av den teknologiske, administrative og økonomiske utvikling på området. Utvalget konkluderte med at personregisterloven burde erstattes med en ny lov om behandling av personopplysninger i en NOU mai 1997.

Det jobbes for tiden med å ferdigstille en Odelstingsproposisjon (OT-prop) som kan legges fram for Stortinget. Når en OT-prop er vedtatt i Stortinget, vil forskrifter måtte sendes på høring, slik at det er usikkert når den nye loven kan tre i kraft.

- Odelstingsproposisjonen kommer nok i løpet av våren, også må Stortinget sende forskrifter på høring.Så når loven kan tre i kraft er usikkert. Blant annet må Datatilsynet på tid til å ruste seg, sier Jahre Ramm. Hun understreker at det ikke bare er OT-prop'en som må vedtas før EU-direktivet blir gjort gjeldende i Norge.

- Det er to parallelle prosesser her. Stortinget må vedta at EU-direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen og en stortingsproposisjon må fremlegges på innlemmelsen. For det andre må direktivet integreres i lovverket. Forslag til lov om personvern tar høyde for EU-direktivet, sier Jahre Ramm.

I Datatilsynet vil informasjonssjef Marte Askeland avvente situasjonen før de mener noe som helst om den nye personvernloven. Likevel kommenterer hun at de er spente på hvordan direktivet vil bli foreslått implementert i norsk lovverk.

Til toppen