Foreløpig utkast til dimensjonering og plassering av den største av de to fjellhallene til Rjukan Mountain Hall. (Bilde: Rjukan Mountain Hall/Skanska)

Ønsker CERN til ny, diger fjellhall

Kort vei til vann og strøm gjør Rjukan attraktivt.

Storhetstiden som industrisamfunn er kanskje over for Rjukan i Tinn kommune i Telemark, men naturressursene som la grunnlaget for byen, kan nok en gang danne grunnlaget for ny virksomhet.

Området rundt Rjukan er preget av fjell og vannkraft. Dette kan gjøre stedet velegnet også for store datahaller. Dette kan bidra til både fysisk stabilitet, jevn temperatur, sikkert tilgang til strøm og gode kjølemuligheter.

Denne uken arrangerte Tinn Energi et åpent møte om etablering av et digert datasenter i nye fjellhaller som må sprenges ut. Dette skal gjøres gjennom datterselskapet Rjukan Mountain Hall.

Planen er å lage et anlegg på til sammen 60 000 kvadratmeter, som bli verdens største fjellhall for datalagring. Til sammenligning er det tidligere Nato-lageret på Rennesøy, nord for Stavanger, på 18 000 kvadratmeter. De to anleggene er blant konkurrentene som forsøker å lokke til seg CERN, som ønsker å investere i fjellagring av en datasentral.

Et annet norsk prosjekt, Lefdal Gruve, har dog planer om et anlegg på 120 000 kvadratmeter.

– I dag er det 500 megawatt kortreist strøm og 100 kubikkmeter vann i sekundet. Det er stabil temperatur, og vi bruker derfor ikke strøm på å kjøle ned. Avstanden til Rjukan er uvesentlig i dataalderen. Avstanden fra Oslo er 2 millisekunder, fra Rjukan til Amsterdam er 15 millisekunder, og det gir muligheter for oss, sa Torgeir Brovold, som ifølge Rjukan Radio holdt presentasjonen.

- Utfordringen i datasenteret er å holde temperaturen på 24 grader, noe som gir overskuddsvarme. Det gir bruk av energi i flere ledd. Vi ser på tjenesteytere, som Google, som har et [anlegg]i Belgia på 80.000 kvadratmeter, og ett i Finland. Dette skal være robust og fungere, sa Brovold.

Ifølge Rjukan Radio vil anlegget ha behov på en effekt på over 200 megawatt.

Planlagt byggestart er på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta et år.

– Dette bygges ikke på én dag, men over en ti-årsperiode. Driften av datasenteret er stipulert til 20 årsverk, eller omlag 30 arbeidsplasser, sier Brovold.

    Les også:

Til toppen