Simula er antakelig den norske IT-oppfinnelsen som har hatt størst påvirkningskraft internasjonalt. Det betegnes som det opprinnelige objektorienterte programmeringsspråket.
Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl utviklet den første utgaven av Simula ved Norsk Regnesentral i 1964. Utfordringen var å simulere prosesser hvor flere samtidige delprosesser opptrer samtidig og påvirker hverandre. Objekt-begrepet var en del av den grunnleggende løsningen på denne utfordringen.
Simulas idégrunnlag er noe av forklaringen på at språket viste seg velegnet til begynnerundervisningen i programmering på universitetsnivå, noe studenter flest fra kullene før og etter 1970 kan bekrefte. Simula ble utvidet til ulike plattformer, blant annet MS-DOS, men ble aldri noen kommersiell suksess.
På idéplanet har imidlertid hedersprisvinnerne seiret. Objektorienteringens prinsipper er lagt til grunn for de fleste nye IT-løsningene som presenteres i dag. Også næringslivet har oppdaget hvordan objekter kan nyttes til å uttrykke en bedrifts forretningsmodell, og hvor hendig det er å kunne gjenbruke gammel kode når nye applikasjoner skal utvikles. Flere norske programvarehus, blant dem PC-Systemer og Software Innovation, har gjort kraftanstrengelser for å bringe sin utviklingsmodell i overensstemmelse med objekt-tankegangen, ikke som vitenskapelig eksperiment, men rett og slett fordi det lønner seg.
Forsøk selv hvis du tar turen til Software '99, om du kan finne en eneste utvikler som påstår at objekter ikke er tingen!
Rosings hederspris ble sponset av Bull AS, den norske avdelingen av selskapet opprinnelig stiftet av nordmannen Fredrik Rosing Bull.
Hvis du vil lese mer om objektorientert programmering, har jeg lagt inn en henvisning til Gisle Hannemyrs lettleste redegjørelse, se peker i høyre marg.
