- Operatørene tjener på å forvirre kundene

Forbrukerorganene og Post- og teletilsynet mener mobilabonnementene er for kompliserte.

De tre forbrukerorganene Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gått sammen med Post- og teletilsynet om en rapport som kartlegger behovet for et enklere mobilmarked, og som i dag ble publisert på nettstedet til Post- og teletilsynet: Rapport om forbrukermarkedet for mobiltelefoni (pdf).

Rapporten beskriver mobilmarkedet sett fra forbrukerens ståsted, og konkluderer med at det er lite transparent.

Det er «stor variasjon av ulike abonnement, prismodeller, ulike måter å kjøpe telefon og abonnement, og det er vanskelig å foreta gode produkt- eller prissammenligninger». Det er følgelig «ikke enkelt å foreta rasjonelle og informerte valg».

Den vesentlige årsaken til dette, ifølge rapporten, er at det er for mange abonnementer, og for vanskelig å finne ut av hvordan disse vil slå ut i praksis i forhold til eget forbruksmønster. Post- og teletilsynets tjeneste for å sammenlikne abonnementspriser, Telepriser.no får ros. Samtidig sier rapporten at det er for vanskelig å få objektive data om eget forbruk. Det man kan lese av mobilregningen, for eksempel, gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å fylle ut opplysningene som kreves på Telepriser.no.

De som tjener på dette er det tre store operatørene, hvorav det i virkeligheten bare er to, Telenor og Netcom, siden Netcom og Chess har hatt samme eier siden 2005. Det er et stort antall tilbydere – 35 ved utgangen av 2007 – men de truer ikke markedslederne i vesentlig grad: «Åtte år etter at markedet ble åpnet for videresalg har disse selskapene [Telenor og Netcom] ennå om lag 83 prosent av mobilabonnentene.» Rapporten legger til: «Til tross for at det er en større mobilitet blant kundene i mobilsektoren sammenlignet med andre bransjer, opprettholder de største aktørene i stor grad sine markedsandeler.»

Mobiltelefoni er blitt vesentlig billigere de siste ni årene, men den operatørenes gjennomsnittlige omsetning per kunde var vært relativt stabil, går det fram av rapporten.

I desember 2008 var 19 mobiltilbydere representert med totalt 80 ulike abonnementer på Telepriser.no.

Den store variasjonen mellom disse abonnementene beskrives slik i rapporten:

– Basert på medium forbruksmønster var

dyreste abonnement på Telepriser.no i desember nærmere 11 ganger så dyrt som det rimeligste. Dersom man legger til grunn det samme forbruksmønsteret over et år, koster det dyreste abonnementet nærmere 7000 kr mer enn det rimeligste. Det kan argumenteres for at det dyreste abonnementet er beregnet for et helt annet forbruksmønster, men dette illustrerer likevel viktigheten av å være bevisst hvilket abonnement man velger og hvor store prisforskjeller det kan være.

Prisplanene for mobilabonnementene beskrives som «generelt sett relativt komplekse»:

– Antall prisplaner har økt de senere år, og dermed har også kompleksiteten i prisbildet som mobilkunden møter blitt forsterket.

Det konstateres videre, med data fra en tidligere undersøkelse fra Teleplan, «at folk generelt føler at de har god oversikt over det totale tilbudet av abonnement, men når de blir spurt om priser, vet de ikke hvor høy minuttpris de faktiske betaler.»

Abonnementer med rabatter for å ringe til familie- og venner brukes som eksempel på forvirringen dette skaper. De fleste velger slike tjenester, selv om en undersøkelse som Post- og teletilsynet publiserte for et år siden avslører at sjeldent er lønnsomme for forbrukeren. Den som tjener på at forbrukeren velger slike ulønnsomme tjenester er operatørene.

Såkalte subsidierte mobiltelefoner er et annet tiltak som øker forvirringen hos forbrukerne, og som gjør at de betaler mer samlet sett enn nødvendig. Analysene viser at de fleste vil tjene på å kjøpe usubsidiert mobiltelefon, og velge abonnement etter eget forbruksmønster. Det er operatørene som tjener på den påståtte «subsidieringen»:

– 60 prosent av alle telefoner som selges i løpet av et år er subsidierte av en tilbyder. Ser man på andelen som faktisk byttet tilbyder i 2007, var 68 prosent av disse på bakgrunn av tilbud om subsidiert mobiltelefon med bindingstid… Subsidiering og familie- og vennerabonnement er svært sentrale virkemidler for de største aktørene for å beholde sin markedsandel, da virkemidlene både har en effektiv lokkende effekt og virker lojalitetsskapende eller innelåsende.

Tiltakene som forbrukerorganene og Post- og teletilsynet foreslår for å rette opp disse misforholdene, dreier seg hovedsakelig om styrke forbrukernes muligheter til å skjære gjennom «utilstrekkelig veiledende markedsføring».

Et vesentlig tiltak er å styrke Telepriser.no ved å gjøre det enkelt å hente objektive fakta om eget forbruk fra mobilregningen.

Rapporten slår nemlig fast at ingen av operatørene som ble bedt om å sende inn eksempler på faktura og «min side»-opplysninger, hadde med alle opplysninger som er nødvendig for å fylle ut skjemaet i «juster ditt forbruk» på Telepriser.no.

Det bør derfor ikke lenger overlates til operatørene å bestemme hva slags informasjon forbrukerne skal få gjennom fakturaene, sier rapporten. Det bør i stedet innføres en felles mal:

– En mal som alle selskapene må bruke, med tilhørende opplysninger om at forbruksmønsteret kan legges direkte inn i priskalkulatoren Telepriser.no, kan dermed gjøre det enklere for kundene å benytte seg av prissammenligningsverktøy som Telepriser.no…

For å få en mest mulig korrekt oversikt over forbruket … er det viktig at også «inkludert» trafikk tas med i oversikten, slik at forbrukeren kan se hvor mye det eventuelt er å spare på dette i forhold til kostnadene.

Det foreslås, for å synliggjøre kostnader over tid, at man også får et estimat over årskostnader, basert på fakturamånedens forbruk.

Rapporten foreslår et «frivillig samarbeid» med bransjen for å utrede mulighetene for endre fakturarutinene i tråd med disse forslagene, slik bransjen får «være med på å bidra til bedre pristransparens i markedet.»

Et videre forslag er at man gjennom Telepriser.no skal kunne sammenlikne ikke bare tjenestenes pris, men også deres kvalitet.

Tilbyderne plikter i medhold av ekomloven (§2–2) å rapportere om kvaliteten på tjenestene de leverer. Post- og teletilsynet gjennomfører et prosjekt om hvordan disse rapportene skal kunne gjøres tilgengelig for alle. Antakelig vil det opprettes en egen nettside.

– Det kan da være hensiktsmessig at det lages en kobling mellom Telepriser.no og nettstedet for kvalitetsrapportering. En slik løsning ligger et stykke inn i fremtiden, men ville innebære at forbrukere kan foreta mer informerte valg ved at de på en enkel måte både får tilgang til informasjon om tilbydernes priser og kvalitet, heter de i rapporten.

    Les også:

Til toppen