Opsjonsbeskatningen fjernes helt

Stortinget vedtok torsdag kveld med 64 mot 48 stemmer å avvikle ervervsbeskatningen av opsjoner i arbeidsforhold.

Etter forslag fra sentrumspartiene, med Venstres Terje Johansen i spissen, ble Regjeringen Stoltenberg pålagt å fremme forslag om å fjerne skatt på opsjoner.

- Da digi.no satte saken på dagsordenen i 1996/97 var skatt på opsjoner nærmest for en ikke-sak å regne. Siden da har IT-bransjen arbeidet hardt for å få endret på regelverket, og i går kveld kom belønningen. Endelig fikk vi gjennomslag, sier en lettet og fornøyd bransjesjef Jørn Sperstad i IT-næringens Forening til digi.no.

Han er svært fornøyd med at sentrumspartiene i sitt forslag i går gikk enda lenger enn det de selv foreslo i en stortingsproposisjon om opsjoner. Opprinnelig ville KrF, Sp og V at kun ikke-børsnoterte selskaper skulle slippe skatt ved tildelingstidspunktet, mens ansatte i børsnoterte selskaper skulle skatte av sine opsjoner. Til slutt frafalt sentrumskameratene dette synet og foreslo at avviklingen av opsjonsskatten skal omfatte alle selskaper.

Endringene i opsjonsbeskatningen i arbeidsforhold foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2000.

LO har protestert høylytt mot å innføre en skattelette på opsjoner, men det hjelper lite. Forslaget vil bli vedtatt når regjeringen i løpet av året må fremme forslaget de selv stemte imot i går kveld.

Forslagsstillerne anførte at opsjoner i arbeidsforhold er et svært viktig virkemiddel for selskaper for å kunne trekke til seg og holde på kvalifiserte medarbeidere fordi bedriftene har mulighet til å tildele ansatte opsjoner som et tillegg til eller som en del av deres samlede lønn.

- De ansatte får dermed ta del i bedriftens overskudd, og opsjonsordningen kan bidra til økt innsats og produktivitet. Spesielt for bedrifter i oppstartingsfasen som har lav likviditet, men hvor vekstpotensialet for aksjene er høyt, vil det være hensiktsmessig å benytte opsjoner som en del av avlønning. Ansatte kan akseptere relativt lav lønn i en tidlig fase for bedriften, mot at de får opsjoner og kan nyte godt av en eventuell stigning i aksjenes verdi. Opsjonsordninger vil være spesielt viktig innenfor kompetansebasert næringsliv som informasjonsteknologien. Gode opsjonsordninger vil være med å legge til rette for et nyskapende næringsliv som kan sikre arbeidsplasser og verdiskapning i fastlands- Norge etter oljealderen, heter det i begrunnelsen for sentrumspartienes forslag.

Fra og med inntektsåret 1990 ble det innført særskilte regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Reglene innebar at opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold ble beskattet ved innløsning eller salg. Fra og med inntektsåret 1996 ble det foretatt en kraftig innstramming i regelverket. Det ble innført lønnsskatteplikt for fordelen ved en opsjon i arbeidsforhold ved ervervet av opsjonen.

I forbindelse med skatteopplegget for 1999 vedtok Stortinget en lettelse i regelverket ved at opsjoner under 600.000 kroner ble unntatt fra beskatning på ervervstidspunktet. I dag er det slik at dersom fordelen overstiger 600.000 kroner, skal hele fordelen beskattes.

- Dagens regelverk innebærer at Norge har en strengere opsjonsbeskatning enn våre naboland. Det er viktig at norske bedrifter gis de samme muligheter til å tiltrekke seg nøkkel- personer som konkurrerende bedrifter i andre land, mener Terje Johansen.

Les også:


Hva våger du, Grete Knudsen?
Lavere skatt på opsjoner
IT-bransjens ønskeliste til den nye regjeringen
IT-Norge frykter skattesmell fra Stoltenberg
Ikke opsjoner alt som glitrer
Neppe bedre opsjonsregler før år 2001
IKT ser lyst på opsjonssaken
Må selge 200.000 Opticom-aksjer for å betale skatt
Ber Restad fjerne opsjonsgrensen på 600.000 kroner
Fortsatt vanskelig å bruke opsjoner
Statsbudsjettet: Mindre skatt på mindre opsjoner

Til toppen