Alle tilskuere og deltakere i aksjemarkedet spør seg med jevne mellomrom hvorfor aksjekursene egentlig stiger og synker så fort. Bak mange endringer det som regel en konkret forklaring. Det er mulig du ikke får den i dag, men i morgen eller dagen deretter kommer det gjerne en pressemelding eller innside-informasjon.
Det er i hvertfall noe konkret som forklarer et fall eller hopp på ti prosent. Men i mange tilfeller spretter aksjen hit og dit som en annen strikkball, styrt av usynlige krefter. Hvorfor?
Mye av problemet er vår vanvittige tro på andres rasjonalitet når det gjelder aksjekjøp. En kjøper som kaster seg over en aksje eller dumper den, har ikke fått panikk, blitt sur, gått lei eller vist noen andre menneskelige følelser. Vedkommende har utvist stor kløkt og fått vite noe jeg ikke vet - best å hoppe på toget og følge med.
Kanskje dette er en fruktbar modell for å analysere en del hopp eller fall, særlig i det unoterte markedet:
Når vi kjører bil, er vi plutselig omringet av idioter og gærninger. Til tross for at avisene hver dag er fylt med sønderknust biler, ser vi stadig kamikaze-sjåfører som bruker svingene til å kjøre forbi oss andre.
Aksjemarkedet blir langt mer forståelig hvis du tenker på at de samme gærningene ofte har penger og dermed handler aksjer. Kanskje Opticom burde bygge en billøpbane?
