Opticom får dagbot på en halv million kroner

Oslo Børs har dratt frem storsleggen og skal tvinge Opticom til å legge kortene på bordet.

I krigen mellom Oslo Børs og Opticom, har børsen trukket frem grovskytset: For Oslo Børs har bare mottatt en sterkt redigert kopi av Opticoms avtale med Intel. Nå krever børsen innsyn i hele avtalen og ilegger Opticom en historisk rekordbot på hele 500.000 kroner for hver dag som går uten at informasjonen kommer på bordet.

"Styret ved Oslo Børs har vedtatt å pålegge Opticom en løpende daglig mulkt på NOK 500.000 for hver dag, med virkning fra og med mandag 25. februar 2002, hvor tilstrekkelig informasjon om Intel-avtalens inntektspotensial ikke er offentliggjort", heter det i meldingen fra børsen.

Oslo Børs la tidligere i dag ut en redegjørelse for suspensjon av Opticom.

Her er hele meldingen fra Børsen:

"Suspensjonen av Opticom har intet å gjøre med Opticom som selskap, men selskapets måte å informere på. Opticom representerer en type selskap som Oslo Børs gjerne ser notert. Den er resultat av nasjonal forskning innenfor et interessant område og karakteriseres av kombinasjonen høy risiko og høyt potensial. Det har hele tiden vært stor interesse for aksjen og omsetningen har i perioder vært meget betydelig.

Det er liten tvil om at den som i dag investerer i Opticom investerer i selskapets avtale med Intel. Opticoms ledelse har imidlertid hevdet at denne avtale er hemmelig og intet kan avsløres. Ulike representanter fra selskapet har imidlertid ofte lekket informasjon om det økonomiske utfallet av avtalen. Denne type utspill har, bortsett fra rene bransjemessige faktorer, stort sett vært de eneste faktiske kurspåvirkende forhold rundt Opticom. Aksjen har således blitt en typisk rykteaksje.

Etter hvert som avtalen med Intel har blitt videreført, har det blitt mer og mer tydelig at Intel-avtalen er helt sentral for verdsettelsen av Opticom. Dette aksentueres på en eksepsjonell måte den 22. januar da avtalen med Intel nok en gang videreføres og Opticom gjennomfører en rettet emisjon etter børsslutt på 312 millioner kroner uten at noen nyheter om avtalen kommer ut. Kursen stiger dagen etter med 31 % og var i det meste opp 77 %.

I etterkant av emisjonen oppstår en rekke spørsmål om hva som egentlig har skjedd. Børsen kan ikke se at det har kommet ut ytterligere informasjon som gjør at investor kan ha noen oppfatning om hva som er i nærheten av riktig markedspris. Kursen har beveget seg fra kr 318,- dagen før offentliggjørelsen av Intelavtalen den 22. januar til kr 418,- den 23. januar etter å ha vært helt oppe på kr 565,- samme dag. Aksjen nådde sitt bunnivå i denne periode på kr 251,50 den 5. februar. I og med at Intel-avtalen er det sentrale element i kursfastsettelsen, bestemmer børsen seg for å be om en kopi av Intel-avtalen. Dette motsetter Opticom seg, men gir etter hvert representanter fra Oslo Børs muligheter til å lese avtalen på Opticoms kontor. Det viser seg imidlertid at de vesentligste forhold i avtalen er sladdet. Oslo Børs instruerer deretter Opticom om umiddelbart å overlevere børsen en usladdet kopi, hvilket børsen får den 12. februar.

Børsen ber om dette for bedre å kunne danne seg et bilde av de økonomiske realitetene i avtalen. Man tenker her i første rekke på hvem som dekker kostnadene i utviklingsfasen, upfront- og milepælsbetalinger, success fees, royaltysatser, volumanslag, enhetspriser etc. Flere av disse forhold er vanskelig å anslå, visse vet en gang ikke Opticom, men i sum er det ikke vanskelig å gi markedet et perspektiv på i hvilke intervaller man befinner seg, eventuelt supplert med informasjon fra Intel som går på konkurransesituasjonen, usikkerhet og risiko. Det har aldri vært Oslo Børs oppfatning at selve avtalen skal offentliggjøres, men det faktum at børsen har fått avtalen avhjelper ikke det informasjonsbehov Opticom har mot markedet.

Den 13. februar kl 0930 avholdes et møte på Oslo Børs mellom styreformann Thomas Fussell og advokat Morten Opstad, som begge representerte Opticom, og Håvard Abrahamsen og Sven Arild Andersen fra Oslo Børs. Selv om partene sto langt fra hverandre i oppfatningen om hva Opticom kan bidra med av informasjon om avtalen, holdes møtet i en konstruktiv og positiv tone. Opticoms representanter er enige i at det bør kunne gå an å få ut mer informasjon og lover å komme tilbake så raskt som mulig etter å ha konsultert Intel. Med den betydning avtalen med Intel har fått, er det liten tvil om at dersom Opticom hadde søkt notering i dag, ville Intelavtalen vært en helt sentral del av prospektet og følgelig de forutsetninger investorer legger til grunn når de velger å kjøpe/ikke kjøpe aksjen.

Møtet er akkurat avsluttet da børsens representanter konfronteres med adm. dir. Robert Keiths uttalelser til noen journalister, gjengitt i nyhetsbyråer og nettaviser ca. kl 1030 den 13. februar. Keith uttalte at Opticom med basis i Intel-avtalen kunne få årlige royaltyinntekter tilsvarende dagens markedsverdi av Opticom, at kursen ville stige flere titalls ganger de neste to til tre år og at intet i Intel-avtalen var reflektert i dagens prising av Opticom. Uttalelsene kunne bekreftes av flere journalister og er aldri tilbakevist av Keith. Oslo Børs søker omgående Keith for en kommentar, men han kan ikke nås og ingen hos Opticom vil kommentere hva Keith har sagt. Aksjen stiger med 15% under livlig handel og i mangel av informasjon fra Opticom blir det kl 1540 innført børspause i aksjen. Opticom blir informert om at aksjen vil være under børspause hele neste dag den 14. februar og vil bli suspendert fra og med 15. februar med mindre det kommer tilfredsstillende informasjon omkring det Keith har uttalt.

På bakgrunn av resultatene av samtalene med Thomas Fussell tidligere på dagen forutsatte børsen at Opticom allerede var i gang med å analysere informasjonsspørsmålet og at Keiths uttalelser ville sette en kraftig fortgang i dette. Det viste seg ikke å være tilfellet. Børsen har derfor skriftlig og muntlig presisert at markedet må få tilgang til forutsetningene for Keiths uttalelser, og disse må ha sin rot i avtalen og de økonomiske perspektiver og risiki den legger opp til. Det sentrale er at markedet må få tilstrekkelig informasjon til å kunne prise aksjen på en realistisk måte med alle de usikkerheter som foreligger. Å offentliggjøre avtalen er et helt uaktuelt krav fra børsens side. Når man sammenlikner de verdianslag Keith opererer med, er det helt tydelig hvor i avtalen han har vært og hvilke forutsetninger han kan ha lagt inn med hensyn til enhetspris, volum og royalty.

Opticom har ved børsens åpning den 21. februar ikke etterkommet noen av børsens anmodninger. Børsen har gitt tydelig uttrykk for at vi er konstruktive til forslag fra Opticoms side og har kontinuerlig har bemanning parat til å behandle dette på en rask og effektiv måte.

Oslo Børs mener selskapet viser en sjelden mangel på respekt for aksjonærer og markedsplassens mest fundamentale spilleregler. Børsen har, bl.a. gjennom kontakt med representanter fra Intel, forståelse for at det er sterke kommersielle hensyn som begrunner Intels krav om hvordan informasjonen rundt avtalen skal håndteres. Et selskap som ønsker de fordeler en børsnotering gir, må imidlertid også forholde seg til de lovbestemte krav til å gi informasjon. Det er selskapets plikt å forsyne markedet med korrekt og relevant informasjon om forhold som er av betydning for investors mulighet til å kunne prissette aksjen ut fra sin egen risikosituasjon. I Opticoms situasjon er det omvendt. Markedet får intet vite, men kursen påvirkes kontinuerlig av ulike uttalelser fra selskapets ledelse.

Selskapets oppførsel er helt uakseptabel og Oslo Børs vurderer å skjerpe sanksjonene mot Opticom ytterligere dersom ikke forholdene omgående blir brakt i orden.

Det beste Opticom nå kan gjøre er så raskt som mulig å komme med forslag til hvordan informasjonsbehovet rundt Intel-avtalen kan løses. Børsen gjentar at man vil forholde seg til dette på en konstruktiv måte slik at handelen med Opticom snarest kan gjenopptas."

Til toppen