Onsdag fikk Oracle ødelagt den amerikanske lanseringen av Oracle.Now, Larry Ellisons svar på Bil Gates' .NET. Årsaken var at alle journalistene bare var opptatt av én ting: Hvordan kunne det ha seg at Oracle hyrte privatdetektiver for å snoke i søppelet til dekkorganisasjoner for Microsoft og så lekke opplysningene anonymt i pressen? Saken er for lengst døpt "Trashgate".
Les bakgrunnen for Trashgate i denne artikkelen:
Oracle hyret Watergate-detektiv mot Microsoft
Oracle-sjefen var alt annet enn defensiv. Han mente han gjorde det som var best for publikum. Offentligheten må få vite at når organisasjoner som National Taxpayers Union, Independent Institute og Association for Competitive Technology kjører annonsekampanjer eller på annen måte fremmer Microsofts sak, kan det ha sammenheng med at disse organisasjoner mottar finansielle bidrag fra Microsoft. Det er siden avslørt nok en "fordekt" Microsoft-gruppe, kalt Citizens for a Sound Economy. (Lenker til alle organisasjonene som er nevnt i denne artikkelen, er listet nedenfor.)
Bare på ett punkt var Ellison villig til å ta selvkritikk. Han innrømmet at han burde ha innkalt til pressekonferanse, og åpent gitt opplysningene til alle, i stedet for å favorisere bestemte medier mot løfte om kildeanonymitet.
Felles for de såkalte dekkorganisasjonene for Microsoft er deres aktive støtte til Microsoft og bidrag til kampanjen Bill Gates har ført i mediene for å forsvare seg mot anklagene om ulovlig monopolistisk framferd. Det synes også etablert at de faktisk har mottatt penger fra Microsoft, selv om det årlige beløpet antakelig ikke overstiger noen få hundre tusen dollar til hver. På den andre siden driver alle organisasjonene også med andre saker, og alt de gjør har klar sammenheng med deres uttalte ideologiske grunnlag og ideelle målsetting.
På den andre siden er det mange organisasjoner som har bidratt mot Microsoft i kampen om opinionen.
Da dommer Thomas Penfield Jackson 24. mai avsluttet høringene før han trakk seg tilbake for å formulere dommen som pålegger Microsoft å dele seg i to, viste han til to etter hans mening "utmerkede dokumenter", fra henholdsvis Computer and Communications Industry Association og Software and Information Industries Association. Disse bransjeorganisasjonene har i lang tid vært beryktet for sin utvetydige negative holdning til Microsoft. Sistnevnte krevde allerede i mars i fjor at Microsoft må deles. Oracle bidrar finansielt til begge. I likhet med Association for Competitive Technology er begge også bransjeorganisasjoner med et stort antall medlemmer. Software and Information Industries Association stammer fra det tidligere Software Publishers Association der Oracle og Sun manøvrerte i mange år for å hindre Microsoft fra å ta på seg styreverv.
Stiftelsen Progress and Freedom Foundation er en ideell organisasjon som studerer hvordan den digitale revolusjonen påvirker politikk og samfunn. Den har søkt å påvirke opinionen med flere utgivelser rettet mot Microsoft, blant dem boka Competition, Innovation and the Microsoft Monopoly: Antitrust in the Digital Marketplace (1999), og diverse artikler og utredninger det siste året, som The Microsoft Monopoly: The Facts, the Law and the Remedy; Creating Competition in the Market for Operating Systems: A Structural Remedy for Microsoft og Benefits Riding on a Breakup.
Samtidig driver stiftelsen med en rekke andre saker som ikke har noe med Microsoft å gjøre.
På listen over selskaper som støtter Progress and Freedom Foundation finner vi begge Microsofts hovedfiender Oracle og Sun, men også IBM, Intel, Siemens og Hewlett-Packard.
Bak tittelen Project to Protect Competition & Innovation in the Digital Age finner vi et nettsted som utvetydig har som eneste og uttalte oppgave å kritisere Microsoft som monopolist. Nettstedet er en allianse av Microsoft-konkurrenter - blant dem Corel, Netscape, Oracle og Sun - og aktører i reiselivsbransjen, blant dem American Airlines og American Society of Travel Agents.
En vedvarende kommentar til Microsoft-saken har vært at både Larry Ellison i Oracle og Scott McNealy i Sun er hemmelige beundrere av Bill Gates, fordi han har fått mye mer igjen med de samme tvilsomme forretningsmetodene som også Larry og Scott har prøvd. Et tilsvarende fenomen kan spores i bruken av ideelle organisasjoner og bransjeforeninger som har markert seg med et bestemt standpunkt. Bill får dem til å kjøre landsomfattende annonsekampanjer som han betaler for i det skjulte. Larry og Scott har ikke samme gjennomslagskraft. De sitter igjen med en blanding av forferdelse og beundring. I Larrys tilfelle leder dobbeltheten til et annet hyklersk utspill, anonyme lekkasjer i media.
Det bør ellers nevnes at Investigative Group International som Ellison hyrte til å avdekke de skjulte Microsoft-gruppene, har flere IT-kunder. America Online har innrømmet hvordan de brukte IGI i kampen om tilgang til kabelnettverket i California.
Kritikere av Oracles søppelsanking bør minnes tilfeller der Microsoft har nytt godt av avfallsdunker i sin jakt på programvarepirater. I rettssaken mot California-selskapet Supercom Inc i 1993 var 327 sider merket "documents found in trash" utslagsgivende for Microsofts bevisførsel.
Ifølge den britiske tjenesten The Register er for øvrig søppelsanking en tradisjon hos Gates. Den trekker fram et intervju fra 1993 der Gates forteller om hvordan han skulket gymtimene for å haste ned til et datasentral der han rotet fram interessante utskrifter, blant annet over systemvare for Digitals avanserte PDP-maskin.
Bruken av organisasjoner med velklingende navn til å fremme sin egen sak er utpreget i USA, i både politikk og næringsliv. Det finnes til og med en egen betegnelse for det: "astroturf campaigning". Oljeselskapene danner for eksempel "Coalition for a Sound Energy Future" når de vil framstå som miljøvennlige. Tobakkindustrien har laget en rekke tilsvarende villedende foreninger og sammenslutninger.
Mens senator John McCain fortsatt håpet å vinne den republikanske nominasjonen til høstens presidentvalg, ble han motarbeidet av annonser til flere millioner dollar, rykket inn av gruppen "Republicans for Clean Air". Han fant bevis for at annonsene i praksis stammet fra kjente støttespillere for George W. Bush, og annonsene ble stoppet. Men virkningen bidro til at McCain måtte trekke seg, og Bush står i dag fram som partiets eneste kandidat.
De som fortviler over trøyetrekking i fotball-EM bør trøste seg med at det er ingenting mot det amerikanske forretningsfolk og politikere opplever - og foretar seg - hver dag.
