Ordforvirring i kyberrommet

Blant alle de ordene som er dukket opp relatert til datamaskiner og bruk av slike, er det to som skiller seg spesielt ut ved at de stort sett brukes på feil måte ifølge den opprinnelige definisjonen. Eller vet du forskjellen på en hacker og en cracker?

Hva er en hacker? Og hva er en cracker?

Spør du forskjellige mennesker, får du gjerne forskjellige svar. De aller fleste i Norge har en viss forestilling om hva en hacker er, men svært mange har ikke engang hørt ordet cracker i datasammenheng.

La oss først se på hvordan ordene brukes innen hackermiljøene. Ifølge The New Hacker's Dictionary, en oppegående kilde på dette feltet, finnes det en rekke definisjoner på hva en hacker er. Definisjonene er stort sett varianter over samme tema, gjennomgående forklares det at en hacker er en person med særlig kunnskap om et emne – en ekspert. Likevel, nesten alltid når noen bruker ordet hacker, er det en datakyndig person det er snakk om. Gjerne en person som kjenner alle sidene ved et operativsystem, for eksempel en Unix-hacker. Men det kan også være en programmeringsekspert, for eksempel en som er spesielt flink til å utnytte et systems muligheter eller en som er spesielt rask til å programmere.

Ordet hacker har forøvrig eksistert lenger enn datamaskinene. Opprinnelig betyr det en person som lager møbler med øks, altså en person som skaper noe.

"Cracker" er derimot et konstruert ord i vår sammenheng. Ifølge The New Hacker's Dictionary ble ordet laget i 1985 av hackere som ønsket å differensiere seg fra personer som drev uønsket virksomhet. En cracker er etter denne definisjonen de personer som ulovlig bryter seg inn i egne eller fremmede datasystemer, gjerne for å stjele eller ødelegge informasjon eller kun for spenningens skyld.

"To crack" betyr blant annet å knuse eller ødelegge noe.

De fleste hackere mener crackere er uintelligente eller uutdannede, i hvert fall når det gjelder dybdekjennskap til datasystemer. De aller fleste crackere ser da også ut til å være tenåringer. Likevel, det finnes sikkert også crackere som samtidig er hackere og omvendt.

Dette er altså definisjonene på ordene hacker og cracker slik hackerne selv ønsker at de skal være. Men følges dette av mannen i gata? Selvsagt ikke, da hadde jeg ikke hatt noen grunn til å skrive denne kommentaren.

I de aller fleste datamiljøer, unntakene er stort sett hackerne selv og folk som hyppig bruker nyhetsgrupper som er relevante for dette temaet, brukes ordet hacker stort sett om det som over er blitt definert som en cracker. Samtidig brukes ordet cracker om en person som lager små programkoder som gjør det mulig å bruke piratkopiert programvare og spill som på et eller annet vis er kopibeskyttet. Hackere, etter den opprinnelige definisjonen, kalles i Norge gjerne dataeksperter.

Er dette egentlig et problem, og i tilfelle, når oppstår det? For meg som verken har røtter i hacker- eller crackermiljøet, betyr det ikke så mye hvilken definisjon man velger. Riktignok ble ordet hacker først brukt om de sanne dataekspertene, men dagligspråket har utviklet seg annerledes. De som i dag kaller datakriminelle for crackere, oppfattes i manges øyne som dinosaurer, en utdøende rase. Hvorfor forsøke å stoppe den riktignok feilaktige utviklingen, når den er naturlig? Dette kan sammenliknes med argumentasjonen som i det siste har vært brukt når det er blitt forklart hvorfor stadig flere av dagens unge ikke greier å uttale "kj-lyden". En ønsket utvikling, nei, men sannsynligvis naturlig. Jamfør bortfallet av "th-lyden" i det norske språk endel århundrer tilbake.

Men samtidig er det et problem for meg når jeg kommer over disse uttrykkene, enten i litteratur, på nettet eller i samtale med andre.

Hvilken definisjon brukes i det aktuelle tilfellet?

Selv om dette ikke er noe særnorsk problem, vil jeg forsøke å komme med en løsning som i hvert fall kan gjøre det litt enklere når vi i Norge skal omtale slike databrukere. Hvis vi tar utgangspunkt i den første definisjonen, og heretter kaller en "hacker" for en "dataekspert" og en "cracker" for en "data-sabotør", vil det ikke skje for mange misforståelser.

Nå vil sikkert mange si at det er teit å oversette så innarbeidede uttrykk i det norske språk. Nå er heller ikke jeg den som er sterkest tilhenger av å oversette engelske datagloser til underlige og upresise norske uttrykk, men i dette tilfelle er det de engelske uttrykkene som er blitt upresise. Jeg synes derfor vi skal kutte ut disse ordene helt, jeg tror ikke vi har behov for dem.

Til toppen