BEDRIFTSTEKNOLOGI

Organiske dioder kan gi sammenleggbare skjermer

Et forskningsprosjekt ved University of Arizona undersøker mulig bruk av organiske lysemitterende dioder til å lage blant annet sammenleggbare skjermer for bærbart utstyr.

16. aug. 2000 - 11:36

Forskningen foregår ved Arizona-universitetets senter for optisk vitenskap under ledelse av professor Ghassan Jabbour.

Hent bakgrunnsmateriale herfra:
Skjema over organisk lysemitterende diode (OLED). <i>Illustrasjon:  University of Arizona Optical Sciences Center</i>
Skjema over organisk lysemitterende diode (OLED). Illustrasjon:  University of Arizona Optical Sciences Center

Gruppens lysemitterende dioder (OLED) der organiske karbon-sammensettinger spiller en avgjørende rolle, realiseres i flere lag (vist på skjemaet ovenfor som blant annet ETL for "electron transport layer" og HTL for "hole transport layer") mellom en katode i metall og en anode i indium tinnoksyd. Det skal minimal spenning til før diodene sender ut lys. Det kreves tre dioder, en for hver av fargene grønt, blått og rødt, for å danne et bildepunkt.

Forskerne har vist at karbonlagene kan dannes ved hjelp av en metode som likner på gammeldags stensiltrykk, der de halvledende karbonmaterialene spiller rollen som blekk, og der svært tynn plast kan spille rollen som papir.

Jabbour har beskrevet framgangsmåten for en journalist i Los Angeles Times, og forteller at tykkelsen på den ferdige filmen svarer til et tusendels menneskehår. En film kan inneholde mange millioner bildepunkter. Det har lykkes å produsere filmer som kan brettes gjentatte ganger. Det forskes på hvordan man kan avverge gradvis kvalitetsforringelse når filmen utsettes for mye bretting.

OLED-er har en rekke fordeler. Siden de selv er lyskilder, vil OLED-skjermer kunne brukes under alle slags lysforhold, fra mørke saler til utendørs sollys. Bilder vil kunne vises like godt fra nær sagt hvilken som helst vinkel. Energiforbruket er minimalt, og Jabbour antar at man vil finne kosteffektive måter å produsere dem på. Dette ligger minst fire til fem år fram i tid, sier han til Los Angeles Times.

De første anvendelsene vil være storskjermer med grov oppløsning. Jabbour tør ikke love at det vil være mulig å framstille små høyoppløselige skjermer til kommersielt bruk. Men han liker å forestille seg selv mens han henter en kulepennliknende sak fra lomma, trekker ut en sammenrullet skjerm, og begynner på en trådløs, stemmestyrt internettstreif.

Teknologien har likevel vist seg tilstrekkelig løfterik til å samle både selskaper og institusjoner i et eget konsortium for å lage sammenleggbare 15 tommers skjermer.

Les også:
IBM kjører Linux på armbåndsur
Robot-flua på veggen er en spion
SUN-guru advarer mot fremtiden
Ikke fullt så rosenrød datahistorie likevel?
Slik forsker du på EUs regning
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.