RESULTATERFINANS

Oslo Børs: - Norge et fristed for oppkjøpere

I en kommentar til Tom Adolfsens skarpe utfall sist torsdag, påpeker Tore Fjell ved Oslo Børs at Norge har vært et fristed for selskap som ønsker å vokse ved oppkjøp.

Jørgen Christiansen
4. mai 1998 - 17:49

- Norge har vært et fristed hvor selskap som Merkantildata har hatt den fordelen at de kan bruke fusjonsteknikken ved et oppkjøp, påpeker Tore Fjell ved Oslo Børs. Norske analytikere burde se nærmere på hvordan regnskapet til Merkantildata ville sett ut dersom man hadde brukt oppkjøpsmetoden, mener Fjell.

Dyrere oppkjøp

Forskjellen i metodikk går i korte trekk ut på at norske selskap i dag har muligheten til å utstede nye aksjer i eget selskap som bytte for aksjer i et selskap som "kjøpes opp". Når det nye selskapet blir ført inn i regnskapet skjer det til bokførte verdier, som normalt er en brøkdel av markedsverdien ved oppkjøpet.

Ved oppkjøpsmetoden må selskapet bokføre det oppkjøpte selskapet til markedsverdi. Merverdien utover bokført verdi må så føres som goodwill og avskrives (normalt over fem til ti år). Det belaster naturlig nok regnskapene gjennom flere år. I tillegg medfører denne metoden at utgiftene til advokater og meglerhus som bistår i oppkjøpet, må kostnadsføres i regnskapet. Slike kostnader blir i dag også belastet egenkapitalen.

Forskjellen i bokføringsmetodikk påvirker ikke kontantstrømmene i selskapet, men gjør at det oppkjøpende selskapet enten må tære på egenkapitalen eller foreta separate emisjoner for å finansiere oppkjøpene.

- Tom Adolfsen har helt rett i at dette blir dyrere for Merkantildata og tilsvarende selskap, men utgangspunktet er altså at Norge har vært i en særstilling. Endringene er helt i tråd med internasjonale regnskapsprinsipper, påpeker Tore Fjell.

Frem med kostnadene

Tom Adolfsen hadde sist torsdag også sitt å si om andre endringer i regnskapsloven. Han påpekte blant annet hvor dyrt det ble når et vekst-selskap må betale arbeidsgiveravgift av de ansattes opsjonsgevinster, og han påpekte at det ville bli unødig dyrt om man i tillegg skulle bokføre selve opsjonsgevinsten som en kostnad i regnskapet.

- Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, har Oslo Børs kun fulgt opp en ny lov som kom i fjor. Det er riktig at dette er en ny og særnorsk avgift, men her må vi forholde oss til hva Stortinget vedtar, sier Fjell.

- Kostnadsføring av de ansattes opsjonsgevinster er et tema som har vært behandlet i Norge og i andre land tidligere. Utgangspunktet er at et selskapet utsteder opsjoner til sine ansatte som del av et incentivprogram. Da er det rimelig at kostnadene ved slike opsjoner føres i regnskapet.

- I USA var saken oppe i kongressen og den institusjonen som vedtar regnskapslovene der borte, FASB, konkluderte etter meget sterkt politisk press med at man anbefalte en kostnadsføring, men man påla ikke en slik bokføring. I Norge endte vi opp med den samme konklusjonen.

Tore Fjell forklarer at om et selskapet utsteder opsjoner til sine ansatte som de kun tjener på dersom kursen går opp, og ikke med "rabatt" på innløsingskursen, så vil ikke dette være noe stort problem for selskapene. Da må kun endringen i tidsverdien føres som en kostnad.

Etter endringene i skatteloven er de fleste opsjonsordningene konstruert på en slik måte at realverdien ved utstedelse er lik null, og tidsverdien justeres med en prosent per måned (i samsvar med kriteriene for beskatning på eiers hånd).

Oslo Børs har så langt akseptert at selskapene kun gir informasjon om de ansattes opsjonsgevinster gjennom noter i regnskapet. Forslaget til ny regnskapslov medfører at slike kostnader må taes inn i regnskapet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra