Det finansielle instrumentet "warrants" blir ofte sammenlignet med opsjoner, men da med en lengre løpetid. Opprinnelig kommer de fra en kobling med obligasjoner der man ønsket en fast rente koblet sammen med en mulighet for å ta del i investeringens kursgevinst. Men etter hvert splittet man de to handlene, slik at man kunne omsette disse separat fra hverandre.
Resultatet ble at man satt igjen med en ren obligasjon og en rettighet til å kjøpe et underliggende papir. Man kan derfor best sammenligne "warrants" med en kjøpsrett som ikke påvirker selskapets aksjekapital ved innløsning og som er utstedet av en sentral instans i motsetning til opsjoner som trenger en spesifikk motpart. Disse warrants har som oftest også en noe lengre løpetid enn rene opsjoner.
Nå er ikke warrants mye utbredt som finansielt instrument i Norge, men det har likevel vært et savn i noen tilfeller der det har vært et behov. Til eksempel kan det nevnes at Frontline Ltd i dag har en warrant omsatt i gråmarkedet og noteres på den unoterte listen. Med oppvåkningen som er i markedet for alternative metoder å sikre finansiering på, kan også warrants bli mer attraktivt med opprettelsen av denne markedsplassen.
I Sverige åpnet man for handel i dette instrumentet for et par år siden, men handelen tok først av etter et par år. Ved Oslo Børs vil handelen i warrants bli håndtert via handelssystemet for aksjer og bli kontrollert av aksjehandels avdelingen, får digitoday.no opplyst av Christina Stray ved Oslo Børs.
Så langt er det noen elementer som ennå er uavklart med Kredittilsynet i forbindelse med clearingen av warrants, som gjør at man ikke er helt klare med en lanseringsdato. Men Oslo Børs har som intensjon å få dette på beina rundt 1. desember.
