Østeuropeere ranet norske nettbanker

Kripos har tatt de norske helerne, men sliter med å spore bakmennene i Øst-Europa.

I Norge er nettbanksvindel et ukjent fenomen. Første gang kriminelle klarte å lure til seg penger fra norske nettbanker var i desember i fjor. Den siste runden skjedde i begynnelsen av august. Mellom 20 og 25 norske nettbankkunder ble forsøkt svindlet, og i fire til fem tilfeller lykkes tyvene.

I alt er det forsøkt tappet 3,2 millioner kroner.

– Selv om mange transaksjoner ble stanset, har det likevel lykkes svindlerne å få ut 600.000 kroner, forteller Erik Moestue i Kripos til digi.no.

Noen av svindelforsøkene ble oppdaget av kundene, mens andre ble fanget opp av bankenes sikkerhetstiltak.

Kripos begynte i desember å etterforske anmeldelsene fra bankene. Det ble avdekket to trojanere, kjent som henholdsvis Alvabrig.B og Torpig, som er programvare plantet i brukerens PC med mål å tappe penger.

Til sammen er mellom 60 og 70 norske nettbankkunder rammet. Kripos har pågrepet 20 nordmenn for heleri, altså hvitvasking av penger. Disse personene har stilt sine konti til disposisjon for gjerningsmennene, som i hovedsak er sporet til Ukraina og Russland.

Jo lengre pengene står på helerens konto, jo større er muligheten for politiet til å konfiskere dem.

– Ingen av bakmennene er pågrepet. Selv om vi har et samarbeid med politiet i Ukraina og Russland, er det en utfordring å lete etter dem så langt fra Norge, medgir Moestue.

Han mener Norge hittil har vært forskånet for denne type organisert kriminalitet, men frykter at det kan bli en oppblomstring dersom man ikke får tryggere systemer.

Utfordringen for politiet er å spore hvem som har installert trojanerne på ofrenes PC-er, hvem som har rekruttert helerne, hvem som mottar pengene og hvor pengene går videre.

Transaksjonene skjer i hovedsak gjennom det internasjonale pengeoverføringssystemet Western Union, og skal være nærmest umulig å spore. Millioner av mennesker bruker Western Union til å sende penger til venner og familie.

I dag har Western Union litt over 280.000 agentkontorer over hele verden i over 200 land. De som blir helere får i utgangspunktet et tilbud på e-post om god fortjeneste mot at de formidler penger.

Moestue forteller at mottakerne får beskjed av bakmennene om å ta ut pengene så fort som mulig etter at de kommer inn slik at ikke politiet skal få kloa i dem.

– Ettersom sluttleddet ender opp i Ukraina og Russland, blir bakmennene i prinsippet skjermet. Det er en stor utfordring ikke bare i Norge, men i hele verden, mener Moestue.

Han håper at det vil bli satt inn flere ressurser som kan hindre denne type kriminalitet.

Beløpene som er forsøkt svindlet varierer fra 6.000 kroner og helt opp til 400.000 kroner.

Til toppen