Overdrevet frekvens-effekt

Markedet ser ut til å ha konkludert med at effekten av en frekvensavgift på NetCom ikke vil være spesielt stor. Det ser ut til at en utenlandsk aktør benyttet kaoset til å handle stort i NetCom-aksjer onsdag.

Vi velger fortsatt å tildele NetCom mye oppmerksomhet, men vil først kommentere et par andre selskaper.

Iterated har hatt en meget sørgelig utvikling på børsen. Resultater skulle vært lagt frem 20. juli, noe som er utsatt. Det har trolig lite å si all den tid selskapet har gitt informasjon som indikerer hvor ille de vil være. Mer interessant er kanskje at selskapet har sluttet å kjøpe egen aksjer, på tross av en halvering av kursen. Dette er dekket i en egen kommentar.

Tandberg Data sitter nå uten administrerende direktør og uten styreformann. Det var torsdag ikke mulig å få tak i konstituert direktør Erik Normann for en kommentar til situasjonen. Spørsmålet som bør stilles er om selskapet nå har ansvarspersoner på plass som bruker roret aktivt gjennom de endringene som er nødvendig i selskapet. Her er det ikke bare behov for personer som har ansvaret for den operative driften, men også personer som tar ansvaret for selskapet strategi på lenger sikt.

ASK fortsetter å falle, uten at det er fremkommet andre forklaringer enn et marginalt tap av markedsandeler i juni, og det i et delmarked. Markedet er oppmerksom på at selskapet så langt har levd fett på skyhøye marginer i Europa. En mulig forklaring på kursfallet er at man nå er mer forsiktig i troen på at denne situasjonen vil holde frem. Dette koblet med vissheten om flere tøffe tak i USA kan legge en demper på kursutviklingen, selv om det er vanskelig å argumentere for at aksjene er spesielt "dyre".

Så til NetCom. Markedets initielle reaksjon på offentliggjøringen av enkelte detaljer i Teleplans rapport om frekvensavgifter var voldsom. Nå har det meste av støvet lagt seg, og kursen er stabilisert.

Samtidig viser det seg at en utenlandsk aktør var meget aktiv på kjøpersiden onsdag. Det kan stilles spørsmål ved om den aktuelle aktøren lå klar til å kjøpe seg opp. En naturlig konsekvens av den observasjonen er at man stiller spørsmålstegn ved hva som var utløsende for dekningen av Teleplans rapport, og om det var aktører som ønsket å hausse rapporten for å kjøre kursen ned før man kjøpte seg opp.

En nøye gjennomgang av rapporten viser nemlig at en antagelse på en frekvensavgift på 230-290 millioner - selv om det er en korrekt gjengivelse av fakta i rapporten - vanskelig kan sies å gi et korrekt bilde av det materialet Teleplan har levert til Norske myndigheter.

Tabellen som det refereres til viser at NetCom med dagens frekvensbruk og umiddelbar innføring av avgiften ville betalt 41 millioner kroner i avgift. Umiddelbar innføring ser ikke ut til å være aktuelt.

Selv med full utnyttelse av alle de frekvensene NetCom i dag har tildelt i 1800-båndet ville avgiften slik den er beregnet av Teleplan totalt bli på 91 millioner kroner.

Dette står i meget skarp kontrast til intervallet 230-290 millioner.

I tillegg kan man se på hvilke forutsetninger Teleplan har lagt til grunn for beregningen av avgiftene, og stille spørsmålstegn ved relevansen i forhold til dagens drift av NetCom.

Hensikten med avgiften er i praksis at myndighetene trenger en metode for å allokere frekvensene mellom de tre aktørene på mobiltelefoni på en slik måte at aktørene får frekvenser etter behov dersom de er like effektive i utnyttelsen av dem. Det skal være like dyrt - eller like billig for alle aktørene og utvide kapasiteten.

Det igjen innebærer at innføringen av frekvensavgift gir aktørene tilnærmet like trafikk-kostnader i eget nett.

På sikt vil det være behov for en slik mekanisme, og det er trolig at avgifter er den beste allokeringsmekanismen. Så lenge som formålet med avgiftene er en slik fordeling av frekvenser - og ikke å kreve inn skatt - bør man ikke være alvorlig bekymret på kort sikt.

I det aktuelle tidsperspektivet eksisterer det kjent teknologi som i betydelig grad vil effektivisere operatørenes bruk av frekvenser. Mye av teknologien vil bli tatt i bruk av selskapene ut fra rene kommersielle hensyn. NetCom har allerede sagt at de vil ligge på et investeringsnivå på rundt 350 millioner kroner årlig. Det er ikke unaturlig å se på avgiftene i en slik sammenheng. Effekten skal i praksis være å tvinge selskapene til å øke sine investeringer fremfor å spise frekvenser.

En naturlig konklusjon vil være at et øket investeringsnivå vil stå i et rimelig forhold til økt trafikk - og dermed til økte inntekter. I forhold til dagens verdsettelse av NetCom bør derfor ikke frekvensavgifter, gi opphav til den store angsten. Den påstanden blir styrket av at de ulike mobilaktørene vil stå i samme situasjon under et avgiftsregime - hvilket vil bety at nettomarginene ikke bør bli skadelidende.

Enkelt analytikere har latt seg friste til å komme med uttaleser av typen "dette viser den politiske risikoen i Norge", og "nå blir oppkjøpscaset svekket". Jeg mener det er det reneste sludder. Frekvensavgifter og andre liknende regulatoriske virkemidler har vi sett i flere andre land, og vi vil se det i enda større grad de nærmeste årene. I den grad oppkjøpscaset var sterkt i utgangspunktet, så er det ikke svakere nå.

Til toppen