Overvåker fritidsbruk av Facebook

To av tre bedrifter følger med på sosiale nettverk.

To ideelle amerikanske organisasjoner, Health Care Compliance Association og Society of Corporate Compliance and Ethics, som begge holder til på samme adresse i Minneapolis i delstaten Minnesota, har publisert en undersøkelse som skal kartlegge hva bedrifter og offentlige virksomheter gjør for å sikre at de ansattes ytringer i sosiale nettverk følger stadig strengere regler om overholdelse av informasjons- og dokumentasjonsplikt: Facebook, Twitter, LinkedIn and Compliance: What Are Companies Doing?

Som det går fram av navnene på organisasjonene, er begge i utgangspunktet svært opptatt nettopp av «compliance», det vil si innsyn, informasjons- og dokumentasjonsplikt.

Respondentene i undersøkelsen er 800 spesialister innen etikk og dokumentasjonsplikt, hentet fra privat og offentlig virksomhet, samt ideelle organisasjoner. Svarene er innhentet i slutten av august i år, og det tas ingen forbehold om deres representativitet.

Rapporten gjengir detaljerte svar på tre spørsmål.

Det første spørsmålet gjelder hvorvidt bedriften eller organisasjonen har på plass regler for hvordan ansatte skal oppføre seg på sosiale nettjenester som Facebook, Twitter og LinkedIn.

Det presiseres at man spør om regler som ikke bare gjelder hva man gjør i arbeidstiden, men også om ytringer lagt ut i fritiden.

Hele 44 prosent svarer at de har regler for dette. Svarene fordeler seg på to grupper: 10 prosent har spesifikke regler for nettopp sosiale nettjenester, 34 prosent har generelle regler for nettbruk, i og utenom arbeidstiden, som også dekker sosiale nettjenester.

50 prosent har ikke slike regler, mens 6 prosent ikke vet.

Har man regler, skal de selvsagt håndheves.

Det andre spørsmålet er følgelig: Hvordan overvåkes de ansattes virksomhet på Facebook, Twitter, LinkedIn og andre sosiale nettjenester?

Svarene fordeler seg slik:

  • 14 prosent (husk dette er spesialister innen etikk) sier de ikke vet om selskapet de tilhører ikke driver slik overvåking.
  • 21 prosent sier de ansatte ikke overvåkes.
  • 32 prosent sier de har et «passivt» system, slik at de kan ta affære når de hører om et problem
  • 33 prosent sier de har ordninger for mer eller mindre systematisk overvåking av ansattes ytringer på sosiale tjenester.

Den siste kategorien fordeler seg på tre grupper: 8 prosent beskriver overvåkingsprosessen som «uformell». 2 prosent driver overvåkingen gjennom en egen «compliance»-avdeling. 23 prosent har systematisk overvåking gjennom organisasjonens sikkerhetsavdeling.

Med andre ord: to av tre bedrifter (65 prosent) overvåker hva de ansatte gjør på sosiale nettverk, også i fritiden. Hos én av tre (33 prosent) er denne overvåkingen systematisk.

Hvor effektiv overvåkningen er, kommer fram av svarene på det tredje spørsmålet, om hvorvidt organisasjonen har måttet irettesette en ansatt på grunn av ytringer på sosiale nettverk:

  • 37 prosent svarer at de ikke vet om det har skjedd
  • 39 prosent sier det ikke har skjedd
  • 24 prosent sier de vet at medarbeidere er blitt irettesatt for sin virksomhet på Facebook, Twitter eller LinkedIn.

Rapporten peker på at det er relativt sett langt færre irettesettelser i private bedrifter (13 prosent) enn i offentlig sektor og ideelle organisasjoner.

De to organisasjonene mener undersøkelsen avdekker at kontrollen av virksomheten på sosiale nettjenester henger etter den faktiske bruken. De legger til:

– Mangelen på formelle prosesser for å overvåke bruken av sosiale nettverk kan tyde på at mye skjer som arbeidsgiverne ennå ikke er klar over. På lengre sikt kan det føre til strengere regler og prosedyrer for å styre bruken av sosiale nettjenester.

Hvordan hadde Datatilsynet eller norske fagforeninger reagert dersom det ble oppdaget tilfeller der arbeidsgivere systematisk kontrollerer hvordan de ansatte ytrer seg på nettet?

    Les også:

Til toppen