Overvåkning i EU-parlamentets spørretime

EU kan være i ferd med å vedta ordninger som vil tillate tapping av elektronisk samband, både telefon og e-post, uten krav om rettslig godkjenning.

Forrig torsdag, altså 3. desember, møttes EUs ministerråd bak lukkede dører for å drøfte oppdateringen av en avtale fra 1995, kjent som Legal Interception of Telecommunications Resolution (resolusjon om lovlig tapping av telekommunikasjon). Avtalen åpner for overvåkning av telefoni og elektronisk post, uten krav om forutgående rettslig godkjenning, som et ledd i EU-samarbeidet. Frafallet av kravet om forutgående rettslig godkjenning strider mot lovgivningen i Norge og de fleste andre land i Europa.

Ifølge et dokument som er lekket til medlemmer av EU-parlamentet har det amerikanske statspolitiet FBI vært med på utformingen av teksten til oppdateringen. Behandlingen av resolusjonen i ministerrådet settes derfor i sammenheng med overvåkningssamarbeidet Echelon, som samler EU, USA, engelsktalende land som Australia og New Zealand - og Norge.

Flere EU-parlamentarikere har uttrykt sin forståelse for behovet for ekstraordinære tiltak i kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet, men krever samtidig at avlytting og liknende virksomhet må underkastes en eller annen form for demokratisk kontroll.

De Grønnes gruppe i Europa-parlamentet har, ved den irske representanten Patricia McKenna, fremmet et spørsmål til førstkommende spørretime. I spørsmålet vises det til at resolusjonen om tapping av telekommunikasjon hører inn under et bredere samarbeid kjent som Draft Convention on Mutual Legal Assistance, og man ber om en redegjørelse for hvordan dette ble behandlet på møtet 3. desember.

I McKennas spørsmål heter det videre: "Hvordan kan [minister]rådet rettferdiggjøre hemmelighetskremmeri og manglende konsultasjoner i forbindelse med disse initiativene når dokumentene likevel vil måtte offentliggjøres, og når den eneste følgen er manglende på demokratisk debatt, både i Europa-parlamentet og i landenes nasjonalforsamlinger. Hvorfor gjør ikke medlemslandene saken gjenstand for åpen debatt på forhånd før man inngår avtaler innen 'tjuelandsgruppen' [Echelon-samarbeidet], siden det dreier seg om kritiske og langtrekkende tiltak, med stor potensiell virkning på personvernet. Nøyaktig hva slags lovlige virkemidler er tilgjengelig for vanlige borgere i tilfelle de ønsker å utfordre enten selve reglene som bryter med rettigheter garantert i [Europa-]traktatene, eller avgjørelser som fattes med henvisning til disse reglene?"

Fire medlemmer de De Grønne - MaLou Lindholm (Sverige), Johannes Voggenhubber (Østerrike), Patricia McKenna (Irland) og Paul Lannoye (Frankrike) har fremmet et forslag om tillegg til parlamentsrapporten om menneskerettigheter. Her heter det at parlamentet "betrakter systemer som Echelon om uakseptable, med mindre de anvendes i svært spesifikke tilfeller knyttet til nasjonal sikkerhet, på grunnlag av korrekt utført demokratisk overvåkning regulert av passende lovverk om beskyttelse av data og personvern."

Ifølge Robert Rönström, assistent til det svenske medlem av EU-parlamentet Inger Schörling, ventes svar å komme i løpet av neste uke.

Til toppen