P4s katedralkrasj i børsen

Sist fredag la Kulturdepartementet frem en årsmelding som understreker at det er langt igjen før P4 vil fylle allmennkringkastingsvilkårene. Den stadig lukrative radiokanalen planlegger imidlertid å gå i motsatt retning, mot spiss formatradio der musikken dominerer i større grad, og kutter kostbare programledere.

Nylig sa Svein Torgersen opp sin stilling som programsjef i P4. Det var i protest mot nedskjæringer som var annonsert i den redaksjonelle virksomheten.

- Jeg er blitt invitert med på en prosess med budsjettnedskjæringer på programsiden. Man kan alltid spare litt, men vi har ikke noe vesentlig å kutte ned på, sa han til digi.no den gang.

- Vi støttet det veldig at Torgersen gikk i protest, sier leder for P4s avdeling i Norsk Journalistlag, Anders Tangen.

- Han tok ansvar ved å gå og viste at det kan bli et produkt det vil være vanskelig å stå inne for.

Tangen, som har jobbet i P4 på Lillehammer i halvannet år som programleder, føler de har blitt trukket alt for lite med i den prosessen som nå foregår.

- Vi reagerer også på måten ting blir gjort på. Medarbeider er blitt løst fra kontraktene før kuttforslagene er godtatt av styret. Frilansere i faste funksjoner, som de har hatt i lang tid, har blitt løst fra stillingene sine. Det spørs om ikke ledelsen etterhvert har fått et arbeidsgiveransvar. Om nødvendig vil klubben se på lovligheten av disse oppsigelsene , sier han.

Avtroppende direktør Svein Larsen har varslet at de kan greie å spare ytterligere millioner. Det har vært en budsjettfordobling på kostnader fra 75 til 150 millioner i løpet av fire år. P4 hadde et resultat før skatt etter tredje kvartal 1998 på rundt 54 millioner kroner. I går kom meldingen at selskapet kommer til å gå på en resultatsmell i fjerde kvartal og vurderer avskrivninger.

Også tidligere styreformann Endré Røsjø har uttalt overfor digi.no at de er ute etter en kostnadsbevisst person som arvtager etter Larsen som kan være på en ytterligere forbedring av resultatene.

- Det er ikke særlig hyggelig at folk rundt en mister jobben, sier Tangen som viser til at fem til ti frilansere er i ferd med å bli løst fra sine stillinger. Det innebærer, ifølge Tangen, at det kun vil være en nyhetsansatt på plass på kveldstid mellom 16 og 24 på Lillehammer og ingen på nyhetsvakt i Oslo.

Han synes dette er merkelig, sett i lys at P4 er en suksessbedrift med et solid overskudd.

- Vi ser at de faste funksjonene blir borte. P4-ledelsen akter jo å lage en mer spisst formatert radio med mer musikk. Dette tror jeg er helt feil vei å gå, ikke minst i forhold til allmennkringkastingsrådet, sier han.

Konstituert programsjef Kårstein Eidem Løvaas mener at det ikke er korrekt at de ikke har folk på vakt i Oslo på kveldstid. Han hevder at P4 har nyhetsberedskap også i Oslo etter klokken 16 - per i dag.

- Hvordan det blir i forhold til frilansere og faste vakter- hvordan opplegget i det hele tatt blir i fremtiden, blir imidlertid en vurderingssak, sier Løvaas som likevel fastholder at de alltid vil ha folk i hovedstaden som på kveldstid rykker ut hvis det nyheter som skal dekkes. Han har ellers ingen kommentarer til Tangens kritikk.

Tangen beskriver et program han hadde for noen uker siden da kulturminister Anne Enger Lahnstein var på besøk i programmet hans.

- Det var en veldig rar situasjon. Jeg var helt alene med kulturministeren, og hun satt å skiftet plater. Hun sa da også på lufta at P4 måtte skjerpe allmennkringkastingsfokuset, sier Tangen.

- Innstramningene vil helt klart svekke journalistikken. Målet med allmennkringkasting er jo ikke minst kvalitet. Det blir vanskelig å tjene penger med minsket kvalitet på radiosendingene.

Allmennkringkastingsrådet under ledelse av medieprofessor Jostein Gripsrud har tidligere kritisert P4 for diverse forhold som ikke oppfylles i forhold til allmennkringkastingsvilkårene. Blant annet har man etterlyst reportasjene ute i felten, de analytiske programmene, kulturtilbudet, det internasjonale stoffet, det språklige og musikalske mangfoldet, nisjeprogrammene for minoriteter og flere barneprogram.

I stortingsmeldingen på medieområdet for 1997 som ble lagt fram sist uke gir departementet sin formelle tilslutning til Allmennkringkastingsrådets merknader, ikke minst programmer for minoriteter som samer.

"Rapporten frå Allmennkringkastingsrådet syner óg at det er eit stykkje att før P4 fullt ut kan seiast å fylle alle prinsippa som gjeld for allmennkringkasting. Reint allment legg departementet til grunn at korkje av økonomiske eller andre årsaker finst det grunnlag for at selskapet ikkje skal følje konsesjonsvilkåra på alle punkt", skriver departementet i meldingen.

digi.no har tidligere referert Svein Larsens innlegg i forbindelse med fem års jubileet til radiokanalen i høst (se egen sak i høyre margen). Der går den avtroppende radiosjefen mot inngripen i det redaksjonelle valget som kan ødelegge P4s musikkformat. Rokker man ved musikkprofilen, rokker man ved selve grunnpilaren i kanalen, er gjennomgangstonen.

Ledelsen i radiokanalen viser til at mellom 20 og 25 prosent av musikken som spilles er norsk og at 57 prosent av lytterne ville slå av hvis kanalen spilte norsk folkemusikk, ifølge undersøkelser gjort av Norsk Gallup Institutt. Samtidig slår de fast at en samiskspråklig programpost etter alt å dømme vil gå samene hus forbi, samtidig som faste P4-lytter vil slå av eller skifte frekvens.

Larsen slo den gang fast at kanalen kunne spart millioner, hvis ikke den hadde hatt en konsesjon å forholde seg til (se relatert sak i høyre marg).

Det planlegges imidlertid en programserie om samenes historie, et seriøst samtaleprogram er på gang, nattsendinger som ikke bare inneholder musikk og en omlegging/utvidelse av det daglige aktualitetstilbudet i P4. Dette skal ifølge kanalen utvide det allmenne preget.

P4 erkjenner likevel, ifølge stortingsmeldingen, at den har en vei å gå når det gjelder kravene til allmennkringkasting og lytter til innspillene. Kanalen vil imidlertid satse på dette på sine egne premisser for ikke å ødelegge det man nå har bygd opp.

I går kom meldingen fra styret i radiokanalen at det blir avskrivninger i fjerde kvartal på mellom fem og ti millioner kroner i utviklingskostnader og aktiva . Så spørs det om ikke børsen vil vinne ytterligere terreng i forhold til katedralen som synes å bli trangere for hver måned.

Til toppen