Tjerand Silde sier at barna koser seg når de først kommer i gang. – De jobber engasjert og har ikke lyst på friminutt. De vil fullføre leksjonene, og er veldig interessert i hva de kan gjøre senere. Programmering er noe barna både synes er morsomt og fornuftig! (Bilde: )

På bare fem dager har 30 000 barn meldt seg på opplegget til Kodetimen

I desember skal Kodetimen prøve å samle rundt 100 000 norske elever til en dobbelttime i programmering. Det blir i så fall en dobling av antall deltakere fra i fjor, og målsetningen er absolutt realistisk ifølge Tjerand Silde i Lær Kidsa Koding. 

– Etter fem dager med åpen påmelding har nærmere 30 000 elever meldt seg på. Her tikker det inn med nye skoler og elever hver gang jeg oppdaterer siden, sier Silde - som er en av mange initiativtakere bak Kodetimen - til digi.no.

Skreddersydd opplegg for barn

Kodetimen tilbyr skreddersydde pedagogiske opplegg for og elever som ønsker å få en innføring i programmeringens verden. I år utfordres også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å delta i Kodetimen. 

– Koding er både morsomt og nyttig, og Kodetimen er et veldig bra initiativ. Jeg har ikke fått vært med på akkurat en slik kodetime ennå, men jeg besøkte et tilbud til barn som programmerer i regi av sommerskolen nå i sommer. Det var veldig spennende! Hvis det lar seg gjøre, blir jeg gjerne med på en kodetime senere også, sier kunnskapsministeren til digi.no.  

Blokkbasert programmering

Opplegget er basert på blokkpassert programmering. Det vil si at elevene vil sette sammen byggeklosser som består av ulike programmeringsnutter og funksjoner. Når blokkene bygges sammen vil elevene til slutt sitte igjen med fullt funksjonelle programmer.

Initiativtaker Tjerand Silde i Lær Kidsa Koding sier at programmering kommer til å bli en del av vår hverdagskapital. - Kodetimen er en kjempestor dugnad. Alle må bidra, sier han til digi.no.
Initiativtaker Tjerand Silde i Lær Kidsa Koding sier at programmering kommer til å bli en del av vår hverdagskapital. - Kodetimen er en kjempestor dugnad. Alle må bidra, sier han til digi.no. Foto: Lær Kidsa Koding

– Man lærer det grunnleggende og slipper å forholde seg til syntaks og tekst som gjør det vanskelig for mange i starten. Det viktigste er å analysere og tenke seg frem til hvordan snuttene fungerer sammen, hvordan man bygger opp et program og strukturen bak. Det blir en innføring i grunnleggende konsepter som betingelser og løkker, forklarer Silde.

5. til 11. desember

Kodetimen er inspirert av det amerikanske initiativet Hour of Code. I år blir arrangementet avholdt mellom 5. og 11. desember, men som tidligere er det fullt mulig å ta egne lokale initiativ og gjennomføre kodetime i klassen når som helst.

– Vi ønsker å vise at programmering ikke bare er noe for de spesielt interesserte. Alle har i løpet av dagen en eller annen interaksjon med en datamaskin. Derfor trenger de fleste en bedre forståelse av hvordan samfunnet egentlig fungerer, slik at man kan ta del i den utviklingen som skjer rundt oss. Kodetimen gir elevene et lite innblikk i noe som påvirker hverdagen deres. 

Lær Kidsa Koding ønsker at programmering skal bli obligatorisk i skolen. De mener at skolen handler om å gi barna innsikt i samfunnet, og at skolen skal åpne for at de nye samfunnsborgerne skal bli klare til å forsere dørstokken alene. 

Programmering må bli obligatorisk

Silde mener at kompetanse om programmering er viktig uansett hva man skal gjøre i fremtiden. Han sier at det er kritisk for både enkeltindividet og samfunnet som helhet at befolknigen innehar den nødvendige kunnskapen om fagfeltet. 

(artikkelen fortsetter under)

Statsministeren og 300 elever koste seg under Girl Tech Fest i forrige uke: – Det er viktig å lære om koding i skolen, proklamerte Erna Solberg (H) til digi.no da.
Statsministeren og 300 elever koste seg under Girl Tech Fest i forrige uke: – Det er viktig å lære om koding i skolen, proklamerte Erna Solberg (H) til digi.no da. Foto: Marius Jørgenrud

– Kunnskap om IKT-systemer kommer til å bli den nye hverdagskapitalen, spår Silde til digi.no.

Lær Kidsa Koding ønsker derfor å ta programmering inn som fag i grunnskolen. De synes at prøveprosjektet med programmering som valgfag i ungdomstrinnet er et god initiativ, men mener at det ikke er tilstrekkelig. 

– Vi har lansert og finansiert et nytt valgfag i programmering som startet opp i høst. Nå vil vi se hvordan dette faget fungerer, og trekke lærdom fra det før vi vurderer om det bør bli et permanent fag, konstaterer kunnskapsminister Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren: – Vet ikke hvordan fremtiden blir

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at han gjerne blir med på en dobbeltime om han har mulighet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at han gjerne blir med på en dobbeltime om han har mulighet. Foto: Pressefoto

For å få elver til å fordype seg i valgfaget mener Lær Kidsa Koding at den grunnleggende forståelsen om faget bør være på plass før elevene begynner på ungdomstrinnet. Spesielt viktig blir nettopp det om Norge som land skal være konkurransedyktige i fremtiden.

Kunnskapsministeren er enig i at Norge står midt oppe i en vanskelig omstillingsprosess.

– Vi vet ikke hvordan fremtiden vil bli, men vi vet at vi må satse på kunnskap og forskning for å få Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i. En av regjeringens viktigste satsinger er derfor skolen. Teknologien gir oss muligheter til å bedre å kunne gi alle en godt tilpasset opplæring.

– Vi vil skape en skole hvor elevene lærer mer, slik at de som er barn i dag skal få det best mulige utgangspunkt for å føre Norge gjennom det grønne skiftet, skape nye arbeidsplasser og ta vare på velferden vår, sier Røe Isaksen til digi.no.

Trenger flere kvinner

Lær Kidsa Koding tror at programmering som basisfag på mellomtrinnet i barneskolen vil være med å få flere til å interessere seg for faget, når de ser hvilke muligheter kunnskapen gir. Ikke minst vil det øke kvinneandelen, mener de. 

– Vi savner en tydelig initiativtaker til å ta tak i denne problemstillingen i politikken, sammenfatter Silde. 

Lær Kidsa Koding henvender seg også til næringslivet. De mener at de må bli sitt ansvar bevist, og sørge for å bidra til rekrutteringen av nye, unge hoder. 

IKT-Norge oppfordrer alle sine medlemmer

Det er IT-bransjens egen interesseorganisasjon helt enige med dem i.

– Jeg oppfordrer alle våre 450 medlemsbedrifter til å bli med på Kodetimen. Det er en liten investering som kan gi oss som næring i et langsiktig perspektiv flere kodehoder.

Heidi Austlid i IKT-Norge sier at bransjen bør omfavne prosjektet. – Vi må ta i et tak og sørge for at flere barn deltar.
Heidi Austlid i IKT-Norge sier at bransjen bør omfavne prosjektet. – Vi må ta i et tak og sørge for at flere barn deltar. Foto: Pressefoto

Det sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til digi.no. Hun sier at de kommer til å sende ut skriv til sine medlemmer om at de bør oppfordre sine ansatte til å ta del i Kodetimen.

– Dette er en stor dugnad

Det vil si at bransjeorganisasjonen vil gå i bresjen for å få bedrifter deres IT-ansatte til å få sine barn og skolekretser til å omfavne prosjektet. 

– Som næring er vi kraftig underbemannet Vi må derfor gjøre det vi kan for å bidra til at flere unger for muligheten til å lære seg programmering, og dermed være med på å bygge opp kompetanse som vil kunne være med på å skape flere arbeidsplasser i årene som kommer, sier Austlid. 

Kodetimen sier at mye av jobben ligger i å informere og hjelpe lærerne med gjennomføringen av dobbeltimen.

– Dette er en stor dugnad, og vi trenger hjelp av alt fra til foreldre, oppsummerer Silde. 

I fjor var det med rundt 50 000 barn. I år er målet ekstra hårete: Kodetimen sikter på å få med seg 100 000 barn og i årets største kodeprosjekt.
I fjor var det med rundt 50 000 barn. I år er målet ekstra hårete: Kodetimen sikter på å få med seg 100 000 barn og i årets største kodeprosjekt. Foto: Lær Kidsa Koding 

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)
Til toppen