På orgie med nettbransjen

Et av kjennetegnene med nettbransjen om dagen er at "alle ligger med alle" - det vil si at alle samarbeider med hverandre i så utstrakt og omfattende grad at det hele er blitt en eneste smørje. Ikke noe sted er dette så tydelig som når vi møtes i hyggelig lag.

Det finnes et ord for en fest der alle ligger med alle. Ordet er orgie, og stedet var HeadOn. Nærmere bestemt mandag denne uken, da Spray holdt bransjefest i anledning sin egen portal-lansering. Jeg var der, og det var de fleste andre også. For er det noe vi driver med i vår bransje, er det nettverking - i aller videste forstand.

Derfor er det kanskje ikke så forbausende at vi nå er i ferd med å nettverke oss inn i det helt store sammensurium.

Ja, for de fleste av oss er faktisk konkurrenter med en hel del av de vi samarbeider med, og vi samarbeider med ganske mange konkurrenter. På forrige portal-lansering jeg var på (og dem er det minst én i uka av for tiden), hørte jeg dette fenomenet omtalt som "co-ompetition", altså en blanding av co-operation og competition.

Personlig syns jeg at dette ordet er like ubekvemt som situasjonen det skal beskrive.

For det blir unektelig ganske vanskelig å orientere seg i terrenget når du vet at de aller fleste innholdstjenester samarbeider med de aller fleste portaler, og at de aller fleste shopping-prissammenligning-auksjonsbedrifter gjør det samme. I tillegg samarbeider annonsesamkjøringene med alle som vil, og dessuten av og til med hverandre.

Men full forvirring blir det ikke før portalene igjen begynner å samarbeide med andre portaler - hvilket er det som skjer akkurat nå. Ikke før hadde SOLs moderselskap Schibsted kjøpt seg inn i konkurrenten ABC Startsiden, før P4 og Microsoft kunngjorde at de hadde en felles portalsatsning på gang (i tillegg til det faktum at de begge allerede driver hver sin). At begge disse partnerne samtidig har et samarbeid med oss i HjemmeNett (og sikkert ganske mange andre i tillegg), gjør det ikke akkurat lettere å skille snørr og barter.

Med andre ord: Alle ligger med alle. Så tilbake til orgien:

Her har du altså et helt utested fullt av nettbransjens beste. Og Spray og Razorfish og Zoom og Dagbladet og Nettavisen og digi.no og Computerworld og Startsiden og Doubleclick og Dagens Næringsliv stikker hodene sammen og sier "Hei-og-nei-så-gøy-å-se-deg", og "når-kommer-dere-med-gratis-internett-da?"

Og dette var bare ved mitt bord.

Så det klemmes og susses og utveksles visittkort og møteavtaler, samtidig som vi alle sitter med minst tre trumfkort som vi presser til brystet og vokter oss vel for å nevne selv etter flere timer med åpen bar. (Noen konkurransefortrinn må vi tross alt ha, dersom vi skal få de samarbeidsavtalene vi ønsker... Eller var det omvendt?)

Som på alle orgier, har du også her en utsøkt liten gruppe jomfruer. De er unge og nye, og alle vil ha dem. "Her-hils-på-X-han-er-norges-neste-internettmillionær" lyder det da, og alle vil hilse. Og overby hverandre i forhandlingene som følger.

Heldigvis har du noen "vanlige mennesker" også. De er ikke ansatt i noen kommersiell bedrift for tiden, så de slipper unna det verste "vi-må-ta-en-lunsj-og-sparke-litt-ball-rundt-det-konseptet"-rushet. Men er de programmerere - eller kan de i det minste skrive tre linjer rimelig sammenhengende kode - bør de anse kvelden som mislykket hvis de ikke har fått minst sju konkrete jobbtilbud. For så stort er akkurat det behovet faktisk, men det er en annen stjernestreif.

Så det er kanskje ikke så rart at man blir ganske sliten, når lommeboken til slutt buler av visittkort og møteagendaen er full i minst to uker framover.

For min egen del avsluttet jeg kvelden sammen med to hyggelige unge menn som tilfeldigvis hadde forvillet seg inn fordi de faktisk var stamgjester på HeadOn. Og etter fire stive timer med WAP og co-shopping og den stadig tilbakevendende tanken om at hvis noen sier portal til meg en gang til nå, så skriker jeg! - er det egentlig utrolig forfriskende når noen sier "jeg-ække-så-innmari-inni-den-derre-internett-greia-jeg".

Det paradoksale var at av alle de menneskene som var der, var disse to de eneste som faktisk visste hva de ville.

Og det hadde ikke noe som helst med Internett å gjøre.

Til toppen