På to hjul over fjellet

Kommende helg er en litt spesiell helg hjemme hos oss. Da skal nemlig far i huset med årviss fryd og forventning kjøre Birken.

Det er det samme hvert år. Så snart det åpnes for påmelding er min bedre halvdel på plass, sammen med tusenvis av andre entusiastiske offroad-syklister.

Birkebeiner-rittet går over fjellet fra Rena til Lillehammer; byr på 88 kilometer med variabelt utfordrende løype, og er en prøvelse nesten hvordan man snur og vender på det.

Derfor er det etter min mening temmelig forbløffende at det finnes så mange mennesker i Norge som ønsker å utsette seg for noe sånt. Men slik er det altså.

De nesten ti tusen plassene i årets ritt ble revet vekk i løpet av ca tre dager, og det var i februar en gang. Nå er svartebørshandelen flittig i gang.

(I sykkelkretser er nemlig startnummer til Birken verd sin vekt i gull - nesten bokstavelig talt.)

Og forberedelsene er åpenbart minst halve moroa. Min kjære pusser og steller så kjærlig på sin hardtail at en stakkars kvinne nesten kunne bli misunnelig. Dessuten er det treningsprogram og øvelseskjøring både hverdag og helg, og utstyret må testes og kontrolleres i alle bauger og kanter.

Siden jeg i det siste har levd med sykkelen jevnlig montert opp for vedlikehold midt i stua, er det en lettelse at selve dagen snart er her. Og på lørdag når det hele altså sitt klimaks.

Da spenner vi sykkelen på bilen og kjører opp til Rena fra morgenen. Mens far halser på to hjul over fjellet, kjører mor og barn den lange veien rundt til

Lillehammer. (Hvis Junior oppfører seg pent, blir det kanskje en liten svipp innom Hunderfossen også.)

Så plukker vi opp en nydusjet og sliten pappa i målområdet, spiser middag på en passende veikro, og kjører hjem igjen.

Og som om ikke dette var nok birk'ing for én dag: Når vi kommer hjem, så tipper jeg at min kjære setter seg foran Mac'en sin også.

Birkebeiner-webben pleier nemlig å ha en riktig snedig liten funksjonalitet: Den kalles "ritt-simulator", og ved å punche inn ditt eget og en annens startnummer får du vite nøyaktig hvordan dere lå an i forhold til hverandre i løypa til enhver tid. Uvurderlig kunnskap, naturligvis - menn er tross alt menn!

Og selvfølgelig er jeg glad for at min kjære har det moro. Men utover det så gir jeg sant å si blaffen i hele Birkebeinerrittet.

- Derimot er jeg veldig, veldig svak for menn i sykkelbukser ...

Klikk her for Birkebeineren

Til toppen