Papiraviser krever mer statlige midler

Papiravisene skriker etter mer penger. Pressestøtten går ned samtidig som annonsørene velger andre mediekanaler som Internett og da spesielt i stillingsmarkedet.

Norske Aviser Landsforening (NAL), som representerer de aller fleste av landets papiraviser, har sendt en forespørsel til den nye Arbeiderparti-regjeringen og kulturminister Ellen Horn. NAL vil ha mer pressestøtte i forbindelse med behandling av statbudsjettet.

Den forrige kulurministeren som la budsjetter, Anne Enger Lahnstein, opplevde en storm av protester da hun senket pressestøtten til 164 millioner kroner. I 1997 var støtten på 202 millioner, skriver NTB.

Markedssjef Helge Holbæk Hanssen i NAL sier til digi.no at problemene avisene i dag opplever, og da i første rekke nummer to-avisene og de meningsbærende riksdekkende avisene, er at alt kommer på en gang:

- Staten har redusert den direkte pressestøtten over noen år. Samtidig får vi virkningen av den manglende statlige annonseringen. Dessuten opplevde avisene på tampen av fjoråret og begynnelsen av året at man generelt tapte annonseandeler i et voksende marked. Det er første gang, sier markedssjefen.

Administrerende direktør Kurt Borgen i NAL sa i helgen til Dagbladet at det ikke er leserne som svikter, men annonseinntektene. Dette rammer spesielt de nest-største avisene og skal man fortsette å ha to papirkonkurrenter innenfor samme område må man velge, mener han.

I brevet fra NAL, som er sendt Kulturdepartementet, skriver organisasjonen at Internett er en av hovedårsakene til problemene:

"En del aviser, særlig de riksspredte avisene og andre aviser i Oslo og bergen, merker nå også bortfall av statlige annonser. Mange etater rykker bare inn en liten henvisningsannonse og har hovedannonsen på Internett. For mange av disse avisene er inntektene fra statlige annonser en meget viktig del av annonseinntektene."

Norske papiraviser har i mange år sittet med tre særfordeler som har hatt til hensikt å skulle oppretteholde en stor avisflora til tross for at det knapt har vært marked for det. I et land med få mennesker og grisgrendte strøk har volumet på avistitler vært unikt, og man har arbeidet hardt for å opprettholde dette gjennom offentlige virkemidler.

Pressestøtte er et virkemiddel, momsfritak et annet. Men et tredje, som blant annet har vært gjenstand for sterk kritikk i en rapport skrevet av BI-professor for noen år siden, har vært reglene for statlig annonsering.

Disse statsannonsene, enten det er stilling eller kunngjøringer fra offentlige etater, har virket som rene subsidieringer av norske aviser ved at man har kjørt runder med annonsering i alle landets aviser. Kravet til staten er at den norske allmenheten skal bli informert og da er aviser blitt sett på som det viktigste verktøyet for å nå ut med budskapet i hele Norge.

- Hvis du annonserer i en avis på et sted må du annonsere i samtlige aviser på stedet. Men reglene sier ingenting om annonsenes størrelse, sier Holbæk Hansen. Dermed har offentlige etater begynt med henvisningsannonser på papir til hovedannonsen på nettet.

Hvis offentlige etater imidlertid skal annonsere over hele landet må de følge en liste med drøyt 150 aviser. Og størrelsen på annonsen må være lik.

På grunn av at Internett stjeler annonsørenes oppmerksomhet, ikke minst på stillingsmarkedet, ønsker NAL å øke den andre formen for susidiering, pressestøtten med mellom 40 og 40 millioner kroner. Ellers kan konsekvensene bli fatale, hevder avisene:

"Den økonomiske situasjonen for en rekke aviser er nå dramatisk. Det er nødvendig å øke produksjonstilskuddet for inneværende år for å hindre at aviser går inn", skriver NAL i henvendelsen, ifølge NTB.

Helge Holbæk Hanssen minner om at avisene fortsatt er den suverent største annonsekanalen i Norge med rundt seks milliarder kroner i årlig omsetning. Andelene som de nå taper er langt mer enn det som går til Internett, og brevet som er gått ut må anses som et innspill i pressestøtte-debatten.

- Nå ser staten på hele bildet, og det kommer en offentlig innstilling før sommeren, sier han. Innstillingen fra tidligere statsråd Hallvard Bakke og Dagspresseutvalget skulle egentlig vært ferdig 15. april og dreier seg om de videre rammebetingelsene for dagspressen.

Innstillingen som skal oversendes Kulturdepartmentet er allerede annonsert utsatt, derfor kan det ferske innspillet fra NAL komme med i betraktning når den endelig blir avsluttet senere i år.

Til toppen