Det er underlig at kunnskapsministeren ikke vil støtte kodetimen, mener redaktør i digi.no. (Foto: )

Papirministeren må få koding inn på timeplan. IF, OR, ELSE

KOMMENTAR: Bli med inn i fremtiden, kunnskapsminister. Der må du stå skolerett.

Det hviler et tungt ansvar på Torbjørn Røe Isaksen (37) fra Høyre. Tross sin unge alder er han kunnskapsminister og har dermed det øverste ansvaret for utdanning i dette landet.

En gang i fremtiden må kanskje Isaksen stå skolerett og forklare hvorfor Norge i hans periode ikke satset på programmering, som et obligatorisk fag i grunnskolen.

Jeg er overbevist om at det kommer på et tidspunkt, men det haster.

Styrket satsing på realfag er viktig, men ikke nok hvis Norge i fremtiden skal ha ambisjoner om å konkurrere i kunnskapsindustrien. Regjeringens prøveprosjekt med koding som valgfag i ungdomsskolen er en begynnelse, men det holder ikke.

Norge taper

Ganske raskt vokser det nå opp en generasjon i Finland, Estland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Kina, Singapore, Australia og andre land, der barn så unge som fem-seks år har fått programmering som en obligatorisk del av timeplanen.

De får et fortrinn norske elever går glipp av. Norge vil tape på det.

Alle skal åpenbart ikke bli utviklere, men frøene som blir sådd i unge sinn gjør at smårollingene får vokse opp med en grunnleggende forståelse av hvordan mobilappen, spillet, kontorpakken eller velferdsteknologien er laget.

De blir ikke bare konsumenter, kunder og forbrukere av informasjonsteknologi, som gjennomsyrer alle næringer, hele samfunn og nær sagt alle fasetter av livene våre.

IT er allerede Norges viktigste og etter hvert kanskje største næring. En bransje i seg selv, men også en bransje som griper inn i alle andre sektorer.

Skulker kodetimen

Dette har tusenvis på grasrotnivå forstått, når de som frivillige bidragsytere er med å arrangere kursing, kodetimer og egne kodeklubber over det ganske land.

Hvert år siden starten i 2013 har Lær Kidsa Koding mer enn doblet antall elever som er med på kodetimen.

De 10.000 elevene som var med første året, vokste til 25.000 året etter. Denne uken kan så mange som 50.000 norske elever få en time med programmering. Fortsetter det i samme takt snakker vi 100.000 til neste år.

Hvert år har statsråden vært invitert og sterkt ønsket, men Isaksen kommer ikke. Heller ikke denne uken, skal det vise seg.

Hvor lenge kan Isaksen ignorere denne folkebevegelsen?

Ikke bare virker det frustrerende for de mange ildsjelene, men det sender et sterkt signal om at regjeringen ikke ser verdien i dette flotte initiativet, eller mulighetene som ligger i digitale ferdigheter og en grunnleggende forståelse om koding.

La meg sende deg et sneglebrev

Vi er midt oppe i den største revolusjonen verden noen gang har sett, langt viktigere enn den industrielle revolusjonen. Kunnskapssamfunnet skaper enorme verdier og muligheter, og dagens unge kan være med å forme den ekstreme innovasjonskraften.

Dette må det være lov å håpe at også Isaksen i hvert fall fornemmer, men man må nesten undre seg litt over den tilsynelatende grenseløse fascinasjonen kunnskapsministeren har for papir. Det blir lett å trekke på smilebåndet, men dersom dette er representativt for statsrådens digitale ferdigheter, forståelse eller interesse, så er det bare trist.

OPPDATERT: digi.no spurte i går kunnskapsministeren om hvorfor han ikke selv vil delta på en kodetime. Svaret kom torsdag ettermiddag etter at denne kommentaren var publisert:

«Koding er en viktig ferdighet og Lær Kidsa Koding er et kjempebra initiativ. Derfor har regjeringen lansert og finansiert et nytt valgfag i programmering som starter opp fra neste høst. Jeg har ikke fått besøkt Lær Kidsa Koding enda, men jeg besøkte et tilbud til barn som programmerer i regi av sommerskolen nå i sommer. Det var veldig spennende!» uttaler Torbjørn Røe Isaksen.

Til toppen