Paradis-rapport: Elskende par tatt på fersken. Den store gospeldagen

Palla rapporterer om den store gospeldagen, men forteller først en romantisk, tragisk - og litt morsom historie, om flere farer for elskende par enn fallende kokosnøtter.

Hallo i luken i går blev vi vitne til noe som var både romantisk, morsomt og tragisk. Vi observerte et elskende par som blev tatt på fersken av kjæresten til damen. De prøvde å få på seg klærne i en fart uten like og i sitt iver detter han ut av bilen men kommer seg opp med buksa halvveis oppe, damen detter på girstangen (jeg snakker om bilen sin girstang) slik at bilen triller bakover og elskeren blir klemt mellem bildør og KOKOSTRE, han fikk mindre kuttskader, men dette har lært oss en ting det er ikke bare farlig to park or lai under a coconutre!!

21.10-04.11.99

Kia orana
Pipp, hender griper ned i lommene...er det din eller min... mobiltelefon, det var en minigris som løp over veien. Stressede og gamle vaner forlater oss sakte men sikkert. Det er bare å minne hverandre på at vi må ikke gjøre alt med engang vi har mange måneder, uker, dager, timer...på oss. Men en rutine må vi innføre, skole for de to eldste. På Rarotonga finnes gode skoler og en privat skole som utenlandske barn pleier å gå på, men her starter sommerferien 17 desember og den varer i seks uker. Vi bestemte oss derfor før vi reiste at vi skulle undervise våre barn. Vi lager ukeplaner på søndager, har skole tre ganger i uken 3-4 timer pr.gang og bytter på å undervise annen hver uke. Tross for at det er deilig å ha tid for hverandre, bestemmer vi oss for at vi trenger en fridag hver, en gang i uken. Det er faktisk fantastisk deilig å bare dra ut om morgningen alene med svømmeføtter og snorkel i sekken og sykle av gårde. Pallas dagbok

Brynhildur Palina Masdottir Moltzau - eller bare Palla - sa opp jobben sin, overtalte sin mann Richard til å gjøre det samme, og satte seg i oktober på flyet med sine tre barn. Målet var Rarotonga, en liten koselig stillehavsøy. Palla og Richard realiserte en hemmelig drøm mange bærer: Å hoppe av, om ikke annet, så for noen måneder, kanskje seks eller åtte.
Gospeldagen kom, enda en dag av mange som feires her på øya.Vi drar i regnjakker til naboområdet: Titikaveka der feiringen skal holdes. Rarotonga har mange forskjellige kirkesamfunn som lever i harmoni i et sammensurium av nye og gamle skikker. Hver by hadde laget en forestilling, hver med eget tema. Deltagerne var i alder 100-0, alle var ikledd kostymer og hver en sang av alle krefter. Kulisser blev byttet ut i mellom slagene, fantastiske engler kom dalende ned i skuffen til en gravemaskin mens lyden av sang og trommer tøt ut av ørene på oss. Vi blev vitne til slag imellom to rivaliserende grupper der den seirende putter fienden i den sorte gryte mens de innfødte danser en seier dans, gleden ved kannibalismen tar brått slutt når noen misjonærer med engler i bakgrunnen inntar senen og lærer kannibalene nye skikker. Showet går hele dagen mange har med seg medbrakt mat i kjølebokser som kunne vært barneseng til min minste, stappfulle av div. delikatesser som nytes inn i biler, under presenninger. Vi går til mat teltet kjøper oss bbqplate til 5$ som bugner over av koteletter, pølser, potetsalat m.m. Avisen dagen etter (som kommer ut daglig og er på 6-8 sider) forteller om en dame som fikk lynnedslag i bøylen i bh sin, mens hun søkte le under et tre i Hyde Park,-og om gospeldagen der både gud og regjeringsmedlemmer blir takket for oppmøte.

Regnet forsetter, storm, torden og lyn om natten, været er alikevel varmt, men veldig vått. Ute på tur aldri sur, trosser regnet, men ender alltid på en koselig cafe eller hotel der vi inntar en matbit. På sin nylærte engelsk oppdager Snorre at hvis de voksne kjøper eller drikker noe på vårt nærmeste hotel kan barna være med i kidsclub. Stolte over engelskkunnskapen og initiativet nikker vi og dermed starter vi øverst på oversikten over cocktailer som vi klarer å komme oss igjenom i løpet av uken. Barna spiller tennis, tegner, lager hatter av kokosblader og vi er happy på tross av regnet.

Rugby spilles ikke med kokosnøtt, ikke rart at Tryggve tror det så møkkete og fulle av gjørme både ball og spillere er. Finalekampen må vi se, uten noen videre kunnskap om Rugby, oppdager jeg at dette er en fantastisk sport som gir anledning til å få ut alle former for innestengte aggresjoner. Rart at Rugby ikke forlengst har blitt bedrifts sport back home, eller: alle hjemmearbeidende kutt ut aerobic og start med Rugby! Vi stiller opp heier sammen med lokalbefolkningen som er ikledd glitrende parykker, barna våre løper rundt og sklir i gjørma sammen med de andre barna. Etter en stund ser vi hvor ballen er, hvor den skal, hvem vi heier på forstår vi når kampen er over og vi har vunnet 26-25 vi er bygda vår Arorangi eller som det betyr: gait to heaven

Aere re Palla

Mer fra Pallas dagbok

01.10 Stopp karusellen, vi vil av!
21.10 God morgen, Rarotonga!
04.11 Paradis-rapport: Elskende par tatt på fersken. Den store gospeldagen
18.11 Øya hvor kvinner voldtar menn
02.12 Piiris polynesiske massasje
16.12 Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede
22.12 Jul på Rarotonga
26.12 Først og fryktløst inn i Y2K
02.01 Mia Gundersens grå soloppgang i Stillehavet
Til toppen