Partiene svarer om norsk IT-politikk

I dette dokumentet kan du lese alle partienes svar.

Her er spørsmålene:

Med utgangspunkt i valgprogram og eventuelt senere justeringer i form av landsmøtevedtak, hva er partiets svar på disse spørsmålene vedrørende det norske telekom-markedet og Telenor.

1) - Er det en riktig utvikling å liberalisere og deregulere telekom-markedene i Norge?
2) - Hvor viktig er tele, data og informasjonsteknologi for "Det norske hus" ....
3) - Er det grunn til å tro at det blir en fri og åpen konkurranse på telemarkedet etter liberaliseringen i 1998?
4) - Må vi regne med en nedbygging av Telenor når de møter konkurranse på alle fronter, eller er det grunn til å tro at selskapet har muligheter til å overleve i denne kanskje verdens mest konkurranseutsatte industri ...
5) - Mener ditt parti at noen eller alle aksjene i Telenor bør selges?

Partienes svar - alfabetisk rekkefølge:

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiets telepolitikk er skissert i St. meld. nr. 21 (1995-96) og Innst. S. nr. 284. Arbeiderpartiet mener fortsatt at Telenor skal være et 100 prosent statlig eid aksjeselskap, og vil følgelig ikke selge ut aksjer.

Arbeiderpartiet ønsker et sterkt Telenor for å kunne stå sterkt i konkurransen i det frie telemarkedet fra 1. januar 1998.

En forutsetning er da at Telenor blir en komplett tele- og IT-bedrift.

(Kari Helliesen, stortingsrepresentant)

Fremskrittspartiet:

1)

Fremskrittspartiet mener det er en ubetinget fordel med deregulering og liberalisering av telekom-markedene i Norge. Først og fremst fordi partiet har sterke prinsipielle innvendinger mot offentlig regulering av slike markeder. Det er partiets overbevisning at markeder har en selvregulerende effekt som overgår myndighetenes evne til regulering, forutsatt at reguleringer skal bidra til positive verdier eller holdninger.

Spørsmålet bør egentlig stilles på hode; finnes det noen relevant grunn til at telekom-markedet skal reguleres ? Etter Fremskrittspartiets skjønn er svaret i hovedsak nei.

2)

For det første er begrepet «Det norske hus» et lite egnet uttrykk for beskrivelse av et hvilket som helst samfunn. Forutsatt at det i Deres omtale av «Det norske hus» legges det fremtidige Norge, både i forhold til individene bosatt i landet, den økonomiske og politiske utviklingen og andre relevante utviklingsforhold, vil selvsagt disse tekniske elementene spille en avgjørende rolle.

For det første skapes det enorme muligheter for ny næringsutvikling. Den geografiske avhengigheten reduseres, samtidig som mer effektive produksjonsmetoder utvikles. For å ta et eksempel kan man alt i dag sitte på vidda i Finnmark og handle fisk direkte med importører i Japan, samtidig som man mottar full oversikt over dagens fangst og leveranser til fiskemottak over hele landet, uten å la det gå utover den pågående innsamling av rein.

Det skal heller ikke underkjennes at tele, data og IT i seg selv er en viktig næring for landet i dag, med hensyn til programutvikling, produksjon av delkomponenter, teletjenester og lignende. Sannsynligvis vil dette bli en stadig større og viktigere næringsretning i Norge, som vil skape nye og viktige arbeidsplasser.

Videre vil det naturligvis være nyttig at informasjonstilgangen øker. Det norske folk vil få stadig lettere tilgang til den informasjon de ønsker seg, og kontakten mellom nyhetene og folket minsker. Tradisjonelle aviser blir nærmest overflødige i kampen om «nyheten», rett og slett fordi det tar for lang tid mellom hendelsen og formidlingen. Det innebærer ikke at avisen som vi kjenner den forsvinner, men informasjonsmessig står vi overfor en helt ny hverdag.

Med denne ekstreme utviklingen vil også kontakten mellom mennesker øke. Det antas at man om få år vil ha lett tilgang på billedsamband mellom brukere av Internett eller vanlig telefon. Stadig flere vil finne venner på «nettet», og færre vil føle seg ensomme, noe som vil gi en positiv samfunnspsykologisk effekt.

Kort oppsummert vil tele, data og IT i fremtiden spille en helt avgjørende rolle for Norge. Dersom vi ikke er i stand til å følge opp denne utviklingen og være tidlig ute med å legge forholdene til rette for hurtig videreutvikling av slike næringer, vil vi tape muligheten til å skape en levedyktig tele, data og IT-næringsretning i Norge. Det har vi ikke råd til!

3)

Det ville naturligvis være å håpe at den planlagte åpne konkurransen vil bli reell. Imidlertid er det antagelig ikke så enkelt i forhold til en rekke praktiske momenter. Telenor er, i norsk målestokk, et stort selskap, som har fått en meget gunstig start på kunkurranselivet. Ikke bare har selskapet en stor aksjekapital -betalt av skatteytere-, men det finnes antagelig ikke noe selskap som er i stand til å tilby så omfattende og gode betingelser for forbrukere i Norge i 1998. Det vil antagelig komme alternativer med norsk eller utenlandsk kapital og eierskap, med det vil antagelig ta noe tid.

For øvrig er et fritt marked med fri og åpen konkurranse avhengig av at det finnes mange små tilbydere av tjenester og mange små etterspørrere, slik at ikke en produsent eller etterspørrer alene kan påvirke prisen. Ser man på Norge isolert, kan en slik situasjon vanskelig oppnås, men ser man hele verden som ett marked - noe man vel bør gjøre for denne næringsgren - og man forutsetter fullkommen konkurranse, så vil forbrukeren klart nyte godt av dette. En slik situasjon oppstår dog ikke fra 1, januar 1998, er jeg redd.

4)

Telenor har, så vidt jeg vet, tilpasset seg det internasjonale telemarkedet en god stund. Det bør føre til at selskapet vet hva de må gjøre for å overleve i en konkurransesituasjon. Jeg kan ikke se at det er noen politikeres oppgave å avgjøre Telenors fremtid. Dersom det viser seg at selskapet klarer seg i den internasjonale konkurransen, er det bra, hvis selskapet ikke klarer det må det ta konsekvensen av det.

5)

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å drive teleselskaper. Fremskrittspartiet vil selge alle aksjene i Telenor til private eierinteresser. Dette må naturligvis gjøres over en lang tidsperiode, men dog så fort som mulig.

(Anders Anundsen, politisk sekretær)

Fridemokratene

1)

Ja.

2)

Spør byggherren. Men hvis en med huset mener samfunnet så er det klart at teknolpgien blir stadig viktigere. Men det er private som i størst mulig grad skal stå for dette. Men med en stat av den størrelse vi har i dag og i uoverskuelig framtid, bli statens viktigste oppgave å legge forholdene tilk rette for best mulig utnyttelse av teknonogien for private. Dette gjelder blant annet å bedre forhold som kapasitetsproblemer.

3)

Tror det. Konkurrasen vil øke også inennfor andre områder, som for eksempel telefoni over Internett

4)

Det virker som selskapet er solid og har skaffet seg er delvis urettmessig forsprang. Det skal mye til om ikke Telenor har reserver så det holder for å møte den kommende konkurransen.

5)

Ja. Snarest.

(Jon Henrik Gilhus, leder)

Høyre

1)

Høyre har gjentatte ganger fremsatt forslag i Stortinget om deregulering og liberalisering av telekom-markedet i Norge. Dette har vi gjort for å åpne for konkurranse med sikte på å oppnå reduserte priser til forbrukerne og stimulere til økt anvendelse av moderne IT-teknologi. Det siste har vært et viktig mål for Høyre. Vi har alltid har ment at økt kunnskap og brukerkompetanse innenfor IT-sektoren vil være et nasjonalt konkurransefortrinn som vil ha stor betydning for økt verdiskapning i vårt land. I tillegg har vi vært opptatt av at informasjon skal være lettest mulig tilgjengelig over alt til lavest mulig pris. Det siste dreier seg også om å gi demokratiet best mulig arbeidsforhold.

2)

Høyre et ikke så veldig opptatt at «det norske Hus», men av å gi mangfoldet i "de 1000'er av norsk hjem" adgang til informasjonsteknologien. Vi mener det er viktig å stimulere til bruk av moderne informasjonsteknologi fordi de nye informasjonskanalene gir adgang til kunnskap og informasjon. Erfaringene tilsier at den samlede kunnskapsbasen i befolkningen er viktig for landets konkurranseevne. Den er igjen avgjørende for den økonomiske verdiskapningen som vår velferd hviler på. I tillegg er Norge en eksporterende nasjon. Den internasjonalisering som i dag foregår må vi derfor være aktiv deltaker i. I denne prosessen vil moderne informasjonsteknologi være viktig og nødvendig om en vil være med i de internasjonale nettverk som bygges ut og som er en viktig del av internasjonaliseringen.

3)

Det håper og tror jeg, men mye vil være avhengig av at det finnes åpen og fri adgang til nettene. Jeg har en viss frykt for at Arbeiderpartiet her vil beskytte sitt eget selskap - Telenor - og at en derved kan få forhold som ikke gir en fri og åpen konkurranse. Men bare fremtiden vil vise om så skjer.

4)

I et åpen fri konkurranse er det egen konkurransekraft som vil være avgjørende for om en vil være vinner eller taper. Avgjørende vil her være om Telenor har en kostnadsstruktur som gir den nødvendige konkurransekraft og en faglig kompetanse som holder i en internasjonal åpen konkurranse. Jeg tror faktisk på det siste, er mer skeptisk til det første, fordi 100 % statlig eierskap lett reduserer den interne konsentrasjon om avkastning.

5)

Ja. Vi ønsker å selge ut deler av Telenor. Blant annet fordi private eier bedre vil sikre den interne konsentrasjonen om forretningsmessig drift. I tillegg vil et bredere eierskap kunne lette alliansebyggingen med andre internasjonale teleselskaper, noe som kan bli mer enn nødvendig i årene som kommer.

(Oddvard Nilsen, stortingsrepresentant Høyre)

Kristelig Folkeparti

1)

Den teknologiske og markedsmessige utviklingen på teleområdet er internasjonal i sin natur, derfor er det en riktig utvikling å liberalisere og derregulere telekom-markedet i Norge.

2)

Det er veldig viktig. Begrepet "informassjonssamfunnet" er lansert som et slagord som beskriver endringer vi står overfor de nærmeste årene. Telesektoren utgjør en av grunnstenene for informajonssamfunnet.

3)

Ja, jeg tror at det blir en fri og åpen konkurranse, men det er viktig at en fortsatt "styrer" gjennom konsesjon, for å sikre alle landsdekkende tilbud av grunnleggende tjenester.

4)

Jeg tror at Telenor er godt rustet til å møte den åpne konkurransen, og at vi får et sterkt Telenor også etter liberaliseringen i 1998.

5)

Kristelig Folkeparti går ikke inn for å selge aksjer i Telenor.

(May-Helen Molvær Grimstad, stortingsrepresentant)

Rød Valgallianse

1)

RV mener det er feil politikk å liberalisere og deregulere telekom-markedene i Norge. Teleområdet er viktig og må være underlagt samfunnsmessig kontroll både på innhold, utvikling og pris. RV stemte mot fristillinga av Televerket på grunn av at dette er for viktig til å overlate til markedet og - ikke minst - av distriktspolitiske hensyn.

2)

Det er foreløpig vanskelig å se konturene av "Det norske hus", og derfor er det vanskelig å svare fornuftig på spørsmålet slik det er stilt. Derimot er sammenhengen mellom IT og utdanning et viktig samfunnsspørsmål. I dag har kommunene dårlig råd. En av følgene av dette er at IT-tilbudet ved den enkelte skole blir tilfeldig. Dette får store virkninger for den utdanninga den enkelte elev får. RV er veldig bekymret for hva det kommer til å bety for samfunnsutviklinga at grunnlaget for IT-kunnskaper blir tilfeldig og generelt for svakt.

3)

Målstninga om "fri og åpen konkurranse" fører ofte til at store selskaper kjøper seg inn i eller "skviser" konkurrenter - og det fører igjen til tilnærmede monopolsituasjoner - og skjerpet internasjonal konkurranse. RV tror at internasjonal monopolkapitalisme dessverre vil få gode vilkår på teleområdet på kapitalismens premisser. Et EU-direktiv, som vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen, vil forsterke denne faren på de ansattes bekostning.

4)

Telenor har hittil hatt både tung kompetanse, avansert teknologi og lave priser. Selskapet har vist stor vilje og evne til å kjøpe seg inn i andre bedrifter og få økt innflytelse. Men nedbemanning, utskillinger, sentralisering og kontinuerlige omorganiseringer har tæret hardt på de ansatte i basis Telenor. Frustrasjonen er stor. Med de ansatte "på laget" kan Telenor overleve. Å ha de ansatte med på laget forutsetter imidlertid at tilliten nedenfra i organisasjonen gjenopprettes og at respekten går begge veier.

5)

RV mener at aksjene i Telenor ikke skal selges. Tvertimot bør Telenor omgjøres fra "stats"aksjeselskap til en selskapsform som gir reell innsyns- og styringsmulighet for folket gjennom de folkevalgte. De ansatte og deres organisasjoner må gis reell innflytelse. RV foretrekker en forvaltningsmodell.

(Terje Kollbotn, faglig leder)

Senterpartiet

1)

For Senterpartiet har det vært avgjørende å sikre et likeverdig tilbud og like priser på teletjenester i hele landet. Senterpartiet har derfor gått inn for at Telenor skal ha enerett på taletelefoni og nettinfrastruktur. Ut over dette har vi ikke motsatt oss liberalisering innen dette området.

2)

Senterpartiet mener IT-teknologien vil være svært viktig for utviklingen av det norske samfunnet i årene fremover. Senterpartiet er derfor svært opptatt av at alle skal få ta del i denne utviklingen. Ikke minst er satsing på IT i skolen viktig for å sikre at alle elever får kjennskap og opplæring i dette.

Den avstandsuavhengighet som preger IT-industrien er Senterpartiet opptatt av kommer hele landet til gode, og slik knytter sentrale deler av landet og distriktene nærmere sammen.

3)

Det er grunn til å tro at Telenor vil ha en stor del av markedet.

4)

Det er grunn til å tro at Telenor, som i dag har stor kompetanse innen sitt område, har mulighet til å klare seg, hvis ikke selskapet engasjerer seg på for mange områder og skal gape over alt.

5)

Nei.

(Ellen Nordtun, politisk rådgiver)

Sosialistisk Venstreparti:

1)

SV har vært relativt skeptisk til mye av den liberaliseringen som har skjedd, bl.a fordi dette i liten grad har skjedd utfra målsettinger som samsvarer med SVs verdigrunnlag. Tvert i mot har vi ment at utviklingen innafor norsk telesektor nettopp har vist at det har vært mulig å utvikle gode og billige teletjenester innafor en relativt omfattende monopolsituasjon. SV har imidlertid sett at det i dagens teknologiske situasjon og med den liberalisering som har funnet sted på område etter område innafor telesektoren, har vært kunstig å holde på de siste monopolene (offentlig svitsjet taletelefoni og infrastruktur).

2)

"Det norske hus" er et begrep SV ikke har funnet på, og heller ikke ser noe stort poeng å bruke. Men at tele, data og informasjonsteknologi vil være med på å forme samfunnet i framtida, det burde det ærlig talt være unødvendig å svare på.

3)

"Fri" - nei, og det skal det ikke være heller. For å sikre samfunnsinteressene er det svært viktig at markedet er strengt regulert. Jeg kan vanskelig tenke meg noen annen konkurranseutsatt sektor der reguleringer er mer nødvendig enn telesektoren (bare tenk på nummeradministrasjon, f.eks).

"Åpen" - tja. Tipset er nok at Telenors konkurrenter ikke kommer til å mene det. Og det er faktisk et ønskemål fra SVs side at Telenor skal ha en sterk stilling på markedet.

4)

Selskapet må få muligheter til å overleve, noe det forhåpentligvis vil være støtte for blant politikerne. Den største trusselen mot Telenors posisjon er alliansen mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene side, som vil bygge ned Telenor, og Senterpartiet, som utfra at de i løpet av de siste årene har blitt motstander av liberaliseringen på telesektoren ikke vil gi selskapet rammebetingelser for å overleve i en konkurransesituasjon.

5)

Nei.

(Tom Chr. Axelsen - sekretariatsleder)

Venstre:

1)

Ja, helt klart. Den teknologiske utviklingen gjør det ikke mulig å opprettholde et offentlig monopol på disse tjenestene. Det er heller ikke ønskelig: Sunn konkurranse gir lavere priser og bedre produkter. Den nye teleloven gir et godt utgangspunkt for å ivareta viktige politiske målsettinger som landsdekkende tjenestetilbud også i en situasjon der monopolet er avviklet fra 1.1.98. Overgangen til et friere marked kan imidlertid bli problematisk. Telenor er i dag "sluppet fri", men er likevel beskyttet mot konkurrenter på mange av de viktigste områdene ut 1997. Det skaper en lite heldig situasjon med melking av markedet (lokaltakstomleggingen og stive priser på leide samband) og maktkonsentrasjon gjennom en voldsom oppkjøpsoffensiv.

2)

Det kommer naturligvis an på hva slags hus Jagland vil bygge, og hvem som får være med på samrådet om byggeplanene. IT kommer til å forandre grunnleggende sider ved samfunnet vårt. Venstre har vært spesielt opptatt av mulighetene IT gir for å åpne styresettet og trekke flere med i demokratiet. Kommunikasjonsteknologiske endringer har ført til gjennomgripende demokratiske endringer før. Utviklingen av jernbane, bedre veier, dampbåtruter, post- og telefontjenester var en avgjørende forutsetning for den folkelige mobiliseringen mot embetsmannsstaten som endte med innføringen av parlamentarismen i 1884. Den digitale revolusjonen gir tilsvarende muligheter! Brundtland-regjeringen syntes imidlertid lite interessert i en bred debatt om IT. Forhåpentligvis blir det bedre med Jagland & Rugaas.

3)

Rammene er i hvertfall lagt for at det skal være mulig, selv om det gjenstår en del avklaringer som vil ha betydning for konkurransevilkårene (etableringsgebyret for nye aktører og kontrollordningene, f.eks). Uansett vil det ta tid før det viser seg om konkurransen virkelig blir åpen og fri.

4)

Vi må regne med nedbygging i den forstand at Telenor selvsagt ikke kan beholde samme markedsandel når monopolet oppheves. Men Telenor gjør det jo allerede bra i en del land som har åpnet for konkurranse, og kan muligens kompensere ute for en del av de tapte markedsandelene hjemme. Det er neppe noen grunn til å tro at Telenor ikke fortsatt vil være en stor og viktig - muligens den største - i det norske telemarkedet.

5)

Telenor bør være et offentlig kontrollert selskap. Vi trenger et slikt styringsinstrument for å ivareta viktige samfunnshensyn når konkurransen slippes fri (f.eks. at basistjenestene skal være tilgjengelig over hele landet). I en uoversiktlig situasjon nær markedet åpnes, bør Telenor også være et heleid statlig selskap. Om konkurransen etter noen år fører til at vi har mange likeverdige aktører på telemarkedet, kan det være fornuftig å vurdere et salg av et mindretall av aksjene. Men ikke nå.

(Hans Antonsen, generalsekretær)

Til toppen